Noen som er uføretrygdet pga stoffskiftet/endokrine sykdommer?

[Bentececilie]

Trenger litt info om arbeidsavklaringspenger: hva gjør Nav mens man får arbeidsavklaringspenger, får man testet hvor mye man kan jobbe, tilbud om omskolering osv!
Jeg skal søke om det nå og vet ikke helt hva det innebærer bortsett fra at jeg har vært sykemeldt 1 år og må over på dette og at inntekten blir 66%
Veldig takknemelig for svar

[Elbeth]

Trenger litt info om arbeidsavklaringspenger: hva gjør Nav mens man får arbeidsavklaringspenger, får man testet hvor mye man kan jobbe, tilbud om omskolering osv!
Jeg skal søke om det nå og vet ikke helt hva det innebærer bortsett fra at jeg har vært sykemeldt 1 år og må over på dette og at inntekten blir 66%
Veldig takknemelig for svar

På NAVs nettside om arbeidsavklaringspenger står bl.a denne setningen:
"Med arbeidsavklaringspenger skal det være et større fokus på den enkeltes muligheter, og hva som skal til for å komme i arbeid eller aktivitet".

Innføring av arbeidsavklaringspenger - tidsbegr. uførestønad
Publisert 02.11.09

Fra 1. mars 2010 er det innført en ny stønad som har erstattet tidsbegrenset uførestønad, attføringspenger og rehabiliteringspenger. Den nye stønaden kalles arbeidsavklaringspenger. Hadde du et vedtak om tidsbegrenset uførestønad som varte lenger enn 28. februar 2010, er vedtaket ditt overført til arbeidsavklaringspenger med overgangsregler fra 1. mars.

Perioden overgangsreglene gjelder (overgangsperioden) vil være lik den opprinnelige vedtaksperioden du hadde fått innvilget, men ikke lenger enn til og med 31. desember 2012. Hvis ditt vedtak om tidsbegrenset uførestønad varte ut over denne datoen, vil stønaden etter 31. desember 2012 bli beregnet etter ordinære regler om arbeidsavklaringspenger.

Hva betyr dette for deg som hadde tidsbegrenset uførestønad?


Arbeidsavklaringspenger beregnes på samme måte som tidsbegrenset uførestønad med unntak av barnetillegg. For deg som hadde tidsbegrenset uførestønad betyr endringen følgende:

• Du har fått en ny dagsats basert på den du hadde før 1. mars
• Har du hatt krav på særfradrag for alder og uførhet, vil du i stedet få utbetalt et tillegg til dagsatsen, fordi arbeidsavklaringspenger skattes som arbeidsinntekt
• Du har fått videreført barnetillegget du ville hatt krav på per 28. februar 2010
• Hadde du en uføregrad på mindre enn 100 prosent, har stønaden din blitt oppjustert til 100 prosent. Utbetaling vil deretter være avhengig av hvor mye du arbeider fra periode til periode.
• Fra og med mars 2010 må du sende inn meldekort som grunnlag for utbetalingen din.
• Du vil få utbetaling etterskuddsvis hver 14. dag istedenfor en gang i måneden
• Du bør revurdere dine betalingsavtaler som avtalegiro, faste trekk i bank og lignende

Du må sende meldekort

For å få utbetalt arbeidsavklaringspenger, må du sende meldekort hver 14. dag, slik de som mottar attføringspenger gjør i dag. På kortet oppgir du arbeid og aktivitet de forrige 14 dagene, og bekrefter at du vil være registrert i neste periode. Utbetaling skjer på bakgrunn av det du oppgir på kortet, og det er veldig viktig at du sender det inn til riktig tid. Sender du kortet for sent, kan utbetalingen bli redusert. Har du rimelig grunn til å melde deg for sent, kan du få etterbetalt det som er redusert.
Meldekortet kan sendes via Internett eller i posten. Sender du kortet via Internett, får du hjelp til å fylle ut kortet korrekt, pengene blir raskere utbetalt og du sparer porto. For å sende meldekort på Internett må du være registrert som bruker av Din side på nav.no.

Etterskuddsvis utbetaling

Arbeidsavklaringspenger blir utbetalt på etterskudd hver 14. dag, i motsetning til tidsbegrenset uførestønad som ble utbetalt rundt den 23. hver måned. Tidspunkt for utbetaling vil fra mars være avhengig av at du sender meldekortet til riktig tid.
Har du avtalegiro, faste trekk eller lignende? Da kan det være lurt å tilpasse datoene for disse betalingsavtalene til at du vil ha utbetaling hver 14. dag istedenfor en gang i måneden.
Overgangsregler - barnetillegg, friinntekt, honnørkort og opphold i utlandet
Du har fått videreført barnetillegget du ville hatt krav på per 28. februar 2010. Hvis et barn fyller 18 eller du ikke forsørger barnet lenger, vil tillegget reduseres med 17 kroner per dag. Får du forsørgeransvar for barn etter 1. mars 2010, kan du få standardisert barnetillegg på 27 kroner per dag for disse. Andre endringer vil ikke føre til ny beregning.
Alt lønnet arbeid skal oppgis på meldekortet, og vil som hovedregel føre til at arbeidsavklaringspengene inkludert barnetillegg blir redusert. Som en erstatning for friinntekten, kan du i overgangsperioden oppgi 16 timer arbeid på meldekortet, uten at arbeidsavklaringspengene blir redusert.
Personer som har mottatt tidsbegrenset uførestønad kan arbeide inntil 80 prosent i en 14-dagersperiode uten at ytelsen bortfaller, så lenge saken er omfattet av overgangsreglene.
Har du honnørkort, kan du beholde dette så lenge overgangsreglene gjelder.
Du kan oppholde deg i utlandet så lenge overgangsreglene gjelder. Forutsetningen er at dette ikke er til hinder for avtalt aktivitet.

Hvorfor nytt regelverk?

Bakgrunnen for å innføre arbeidsavklaringspenger var at Stortinget ønsket et enklere regelverk.
Du som bruker skal slippe å bli sendt mellom ulike stønadsordninger, hvor du gjentatte ganger må dokumentere helsetilstanden og arbeidsevnen din.
Med arbeidsavklaringspenger skal det være et større fokus på den enkeltes muligheter, og hva som skal til for å komme i arbeid eller aktivitet.
Ordningen skal bidra til en tidligere og tettere oppfølging fra NAV, som skal føre folk raskere tilbake i arbeid eller aktivitet.
For noen kan resultatet også være en avklaring i forhold til varig uførepensjon.

Hvis du ønsker mer informasjon

Du kan finne utfyllende informasjon om arbeidsavklaringspenger på www.nav.no/aap

Håper du får svar fra andre som er eller har vært på arbeidsavklaringspenger som kan gi deg svarene du kanskje lurer på.

-lig hilsen Elbeth

[Tily]

Trenger litt info om arbeidsavklaringspenger: hva gjør Nav mens man får arbeidsavklaringspenger, får man testet hvor mye man kan jobbe, tilbud om omskolering osv!
Jeg skal søke om det nå og vet ikke helt hva det innebærer bortsett fra at jeg har vært sykemeldt 1 år og må over på dette og at inntekten blir 66%
Veldig takknemelig for svar

Hei -

Jeg er i jobb 50% og AAP 50%. Min erfaring er at NAV ikke gjør stort; de innkaller til en samtale med mange måneders mellomrom og hører hvordan det går. Så lenge man har AAP skal man selv være aktiv i forhold til å øke sin arbeidsevne, gjennomføre behandling eller tiltak. For min del har det vært å mase på lege og behandlerapparat for å få hjelp, men uten at de kan finne ut hva som feiler meg eller tilby behandling. Fastlegen har ikke noe opplegg. Jeg synes det er rart at ikke NAV stiller krav til fastlege om jevnlig å jobbe med problemet. Det er jeg som må ta initiativ hele tiden. Alt er opp til meg, virker det som.

Testing eller tilbud om omskolering har jeg ikke forhørt meg om, da jeg jo jobber litt, og ikke har tenkt på det som aktuelt.

[Pingvinen]

Den tiden jeg har vært på AAP, har jeg annenhver uke et meldekort og sende inn. Ikke like lett og huske alltid med et stoff-hode Men uten innsendt meldekort blir det ingen penger utbetalt
I tillegg har det vært jevnlige møter med NAV, arbeidsgiver og lege for hele tiden og vurdere mine muligheter. Har testet ut flere forskjellige ting, blant annet aktiv sykemelding (tror ikke det finnes lenger) og arbeidstrening. Det har blitt foreslått rebaliteringsopplegg og omskolering som jeg har takket nei til, rett og slett fordi jeg ikke er frisk nok til og starte med slikt. Jeg fikk tilbud om personlig coach, noe jeg tok imot.
Alt i alt skal tiden man går på AAP brukes til og vurdere og tilrettelegge på best mulig måte mulighetene for å komme helt eller delvis tilbake til arbeidslivet.

I teorien er AAP et kjempeopplegg, men siden det ofte er den subjektive oppfatningen til NAV-representanten og legen som ofte slår inne, blir det ikke alltid vellykket, dessverre.

En del av tingene jeg har opplevd har klart styrket vilje og pågangsmor, mens andre ting har gjort meg både deseprat og forbanna.

[Elbeth]

Har testet ut flere forskjellige ting, blant annet aktiv sykemelding (tror ikke det finnes lenger) og arbeidstrening.

Du har rett i at Aktiv sykemelding er blitt borte.

Aktiv sykemelding er borte
1. juli 2011 vedtok Stortinget endringer i folketrygd- og arbeidsmiljøloven. Du kan ikke lenger være aktivt sykmeldt. Og 50 prosent sykmelding betyr ikke at du går hjem etter lunsj.

– Er du lenge borte fra jobb øker mulighetene for at du ikke kommer tilbake. Målet er å få sykefraværet ned, flere ut i arbeid og at folk kommer raskere tilbake på jobb. Det vi stusser på er at så mange enten er 100 prosent sjuke eller 100 prosent friske, sier Egil Tengs, leder av Arbeidslivssenteret i Rogaland til Stavanger Aftenblad.

I det nye regelverket faller aktiv sykemelding bort. Den virket mot sin hensikt, ifølge Tengs.

– Aktiv sykemelding falt bort som ordning fordi det viste seg at den virket mot sin hensikt. Mange utførte hele eller deler av sitt vanlig arbeid selv om de gikk på aktiv sykemelding, og det var også en tendens til at man ble gående lenger sykemeldt enn nødvendig, sier han.

Da er gradert sykemelding et alternativ. Men dersom du for eksempel er sykmeldt 50 prosent betyr ikke det at når halve dagen er gått kan du gå hjem og sette over potetene. Gradert sykmelding skal brukes dersom den sykmeldte kan utføre deler av sine vanlige arbeidsoppgaver, enten ved å arbeide redusert tid eller ved å bruke lengre tid på å utføre arbeidsoppgavene.

– Selv om gradert sykmelding ofte betyr reduksjon i arbeidstid, kan det alternativt bety reduksjon i tempo. Den sykmeldte kan derfor være på jobb i flere timer enn det uføregraden tilsier, sier Tengs.