Dagboken til Vibeke W

[VibekeW]

WOW -jeg har fått time på medisinsk avdeling - endokrinologisk seksjon. Skal ta blodprøver to uker før timen.
Spennende!

-----


Bare så synd timen er 3.5 2012.....


Håper virkelig jeg er bedre før den tid!

En skandale, jeg har gått til en privat heldigvis, for ellers hadde jeg blitt meget fortvilet over dette. Nå er det mer som en vits, et hån fra det offentlige.

[VibekeW]

Det svinger veldig nå om dagen! Innimellom er jeg faktisk helt fin, og det er herlig å kjenne seg helt vanlig og frisk, fungere 100%. Men så kan det bli hyper igjen, og det skjedde i går. Etter ett døgn med helt ok og normal følelse, hode som fungerer, puls på normalt nivå, ikke uro, så slo hjertet noe voldsomt til på bussen, så jeg nesten mistet pusten. I løpet av kvelden kom hypersymptomene igjen, var helt sliten i hjertet. I dag tidlig tok jeg en ny dose homeopatmiddel. Nå er jeg usigelig trøtt, enda jeg sov til klokka 11.00. Hadde egentlig endel planer i dag, men klarer knapt å holde øynene åpne, så må finne senga igjen. Dette er jo egentlig veldig hyposymptomer. Jeg tolker det dithen at skjoldbruskkjertelen er litt forvirret og sliter med å finne ut hvor mye thyroksin som skal produseres? Kanskje betennelsen er på vei til å brenne ut? Høres dette logisk ut?
Den siste uken har kjertelen vært ganske fin, har ikke merket mye til den, mens i går ettermiddag ble den igjen sår og øm, og nå er det som om noe ligger igjen i halsen, som jeg ikke får svelget ned.

Skal forøvrig ta noen blodprøver av binyremargen. Får jo håpe de er fine da, og det tror jeg jo.

[VibekeW]

En liten oppdatering her, ting endrer seg virkelig i kroppen min!
Jeg er ganske så sikker på at jeg nå er hypo, mange nye symtomer har kommet til, og heldigvis, mange har forsvunnet
Ikke høy puls og uro og alt dette som hyper førte til.
Nå er jeg trøtt og kald, det er så utrolig lenge siden jeg har frøset! Men nå er jeg inni margen kald på en måte, og ikke minst på hender og føtter.
Trettheten er her konstant, men jeg får ikke sove mer av den grunn, ikke hjelper det stort å sove heller. Øynene er alltid tunge, slik at det føles vanskelig å holde dem åpne.
Har relativt ofte hodepine, så og si daglig. Og ryggen er vond og øm, det er nok muskulært, men jeg kan ikke helt forstå hvorfor jeg har det nå? Jeg belaster jo ikke ryggen nevneverdig.
Men på tross av dette er er det en bedre hverdag enn hyperdagene, så de håper jeg er talte for godt!
Jeg leste at denne typen betennelse i kjertelen oftest går over i hypo i noen måneder, før 90% blir friske igjen.
Det beste med endringen er at jeg kjenner meg selv igjen, jeg er meg selv igjen. En trøtt utgave av meg, det er så, men jeg reagerer slik jeg pleier på ulike ting, og takler mye bedre å være med andre mennsker, å snakke med folk. Jeg tenker som så at jeg muligens kan gå tilbake til jobb i 50% over jul, men vi får se det litt an.

Jeg har forøvrig bestilt magnesiumolje, og er svært spent på hvordan dette vil virke på meg!

[Fanni]

Så fint å lese! Håper du er en av de 90% da som blir helt friske og at det er dit du er på vei nå

[Pingvinen]

Krysser armer og bein for at du stadig blir bedre og bedre!

[VibekeW]

Takk skal dere ha, jenter

Noen som vet om strumaen vil forsvinne når en slik betennelse dør ut?

[VibekeW]

Magnesiumolje er i hus
Jeg er veldig spent på dette, kanskje det også kan virke bra på restless legs som jeg er plaget av?
På flasken står det at man skal spraye den på huden, men hvor?

Ellers går det ikke akkurat raskt framover med helbreden...
Jeg hadde 1.5 fin dag, før jeg ble trøtt og slapp. Nå er jeg så sliten så sliten, orker ikke noe og huset flyter.
Fryser mye, så jeg tror jeg har lavt stoffskifte nå. Samtidig svinger det mye, og pulsen kan variere fra 80-90 den ene morgenen til 50-60 den neste morgenen.
Så ene dagen er jeg kok varm, urolig og rastløs og neste dagen er jeg kald, trøtt og kraftløs. Samtidig har jeg fått så innmari vondt i ryggen, mellom skulderbladene. Dette øker på når jeg er kald, og kan være helt borte når jeg er varm.

MEN jeg er bedre enn jeg var faktisk. Jeg er mye mer meg selv, og ikke en som hadde skiftet personligheten som jeg opplevde tidligere i høst. Jeg kan være mye mer til stede for min datter, og jeg fungerer i settinger med flere mennesker. I dag var det Luciafeiring i bernehagen, og det vare veldig koselig. Jeg er også flink til å se mine egne begrensninger, og deltar på det som føles ok.

Samtidig er jeg utålmodig. Å bli frisk i denne sneglefarten er en utfordring. Å få små glimt av en hjerne som fungerer før tåken legger seg på plass igjen, er egentlig mer deprimerende enn oppmuntrende. Og veldig - skremmende - må jeg innrømme.
På torsdag får jeg svar på blodprøver av binyremargen, som jeg håper er negativ. Så skal jeg tilbake til spesialisten i januar og ta nye prøver, så får vi se. Jeg håper jeg kan klare å jobbe 50% fra februar, men er redd det er mer en ønskedrøm enn en realitet desverre. Kanskje det er bedre å fortsette å være sykemeldt, og heller dra inn på jobben og skrive når jeg føler meg pigg. Så har jeg i alle fall ikke dette presset på meg.