Sitat Opprinnelig skrevet av macadamia79 Vis post
Takker for svar

Jeg gikk på metformin etter eget ønske (og masing pga C-Peptid på 850) i ett års tid på 3g om dagen, men det hadde liten virkning på verken blodsukker eller perioder med død-trøtthet, og jeg merket ikke noe forskjell da jeg kuttet ut. Var i ketose hele tiden, og metformin har mest effekt hvis man spiser "vanlig" mat. (Reduserer hepatisk glukoneogenesis) Blodsukkeret mitt er mellom 4 og 5 fastende, men er enig med deg i at det er et altfor høyt C-Peptid gitt min livsstil - hadde forventet noe i nedre del av referanseområdet. Jeg merker dog STOR forskjell på å være i ketose eller ei: ketogent kosthold er et absolutt must for meg, selv om det av og til skeies ut med litt økologisk frukt.

Ordnet endokrinolog privat, da var det jammen bare to uker å vente gitt, krysser fingrene for meg selv...
Har slanket meg 40kg men blir ikke kvitt fettet på torsoen (forsatt ca 20kg igjen til normal BMI)
* Vektnedgang stopper med en gang jeg begynner å gjøre noe mer enn helt enkel mosjon (gå til jobb i passe tempo, noen kjernemuskulaturøvelser etc)
* Lammende følelse i hele kroppen hvis jeg blir stresset - nesten paralyserende
* Hvitt belegg på tungen
* Tidvis herpes-utbrudd
* Sår gror sent (gnagsår f.eks. gror jo nesten aldri)
Hei igjen..

Skal være forsiktig med å være kategorisk men------med din symptomliste - har bare tatt med noen - svar over vedr. C-peptid og blodsukker, Anisas kommentarer, din gjennomførte vektnedgang og det kosthold du lever på i dag ville jeg bedt om grudigere utredning av hvorfor C-peptid holder seg så høyt. C-peptid er som du sikker vet et mål på insulinproduksjon. Om du spiser slik du skriver skulle ikke kroppen din hatt behov for så høy insulinproduksjon. Insulin har en meget kort halveringstid i blodet. En tilfeldig prøve reflekterer således dårlig den insulinmengden som utskilles fra beta-cellene i pankreas. C-peptid har derimot lengre halveringstid i blodet og gir derfor et bedre mål på den endogene insulinproduksjonen. Insulinverdien må sees i sammenheng med samtidig målt glukose. Med blodsukker på 4 og 5 er det enda mer som taler for en insulinresistens. Hva var blodsukkeret ditt i perioden med c-peptid på 850 og prøveperiode med Metformin?

Selv om du har gjort en imponerende innsats med vektnedgang på 40 kg. er kroppen flink til å huske. Det er jo en grunn til at du har måttet ta av deg 40 kg. og fremdeles har mye torsofett. Når du har "plaget kroppen" med insulinoverdoser lenge nok, har den lært to ting; Den har blitt vant med overdoser insulin, og den har blitt vant med at lavt blodsukker skal rettes opp ved å tilføre flere karbohydrater. Etter hvert vil kroppen kreve større og større doser insulin for å gjøre det den skal. Glukagonet vil komme i bakgrunnen og fungere dårlig når det er for mye insulin i omløp. Mekanismen som konverterer fett til blodsukker, vil bli bremset, og lavt blodsukker har tidligere blitt korrigeres ved å spise (søtsaker) i stedet.
Kroppen har begynt å ignorere signalet som insulinet gir. Dette fenomenet kalles insulinresistens - det kan kanskje virke som kroppen din fremdeles ignorerer insulinsignalet selv om du nå spiser sunt. Du skriver at vektnedgang stopper ved økt fysisk aktivitet - sår gror sent - trøtt (dau) osv.
Metabolsk syndrom eller diabisity beskriver vel mer av katafulken av trøbbel og ond sirkel hvor nettopp binyrehormonene og litt veksthormon kommer inn. Vedr. kortisol tenker jeg på glukoneogenesen - der hormonet får istand mobilisering av aminosyrer (aa) fra cellene (bortsett fra i lever). dermed øker aa-konsentrasjonen i blodet som lever kan bruke til å danne glukose. Kortisol stimulerer også den hormonfølsomme lipasen (fettspalting ved hjelp av enzymer) og øker nedbryting av triglyserider og mobiliserer fettsyrer og glyserol fra fettvevet. Hvordan ser kolesterolverdiene dine ut?

Som en analogi: Under normale forhold er første bud når en skal legge på seg - å øke insulin-nivået i blodet. For å få til dette, må en spise karbohydrater. Hvis en klarer å bli insulinresistent, vil en legge på seg aller mest. De av forfedrene våre som hadde mest lyst på søtsaker og lettest ble insulinresistente, var derfor de som overlevde harde tider. Disse forfedrenes gener er det vi har arvet. Dette er grunnen til at vi liker søtsaker og legger lett på oss.
Å bli insulinresistent var altså "en fordel i istiden". Før vinteren kom passet de på å spise store mengder frukt og bær. De som fikk størst stigning i insulinnivået ville da legge på seg mest fett og ha mest å tære på. Etter en hard vinter var alle spor etter eventuell insulinresistens borte. Det var derfor ingen grunn til å bekymre seg for høyt blodtrykk, vedvarende fedme, høyt kolesterolnivå i blodet og alskens plager.

Mulig dett ble rotete og ikke helt lett å forstå - da får du bare glemme det poenget mitt er at du må følge flere spor samtidig - og insulinresistens er ett av dem siden c-peptidet ikke går ned med livsstilen du har i dag. Det er tydeligvis "noe" kroppen din ikke har glemt og ikke kobler forbi. Tror den fremdeles det er "høst" og tid for å legge på seg til en hard vinter?

H:-)