Sitat Opprinnelig skrevet av Anisa Vis post
Kære Elbeth Når man ved, at "skjoldbruskkirtel-pensum" på hele lægestudiet (i Danmark) dækker sølle 11 (elleve) undervisningstimer, kan det være lidt svært at ærgre sig over de kun to timer i ernæringsfysiologi, du nævner. Hvis så resten af "læringen" foregår som autodidakter, har jeg lidt svært ved at se, at vores egen "autodidakte" viden skulle være ringere eller mindre værd end de lægestuderendes. Vi amatører, får selvfølgelig ikke efteruddannelserne foræret af medicinalindustrien, men det ved mange af os "amatører" - kan være en stor fordel, og beskyttende mod forfalskninger af medicinsk forskning, udført i medicinalindustriens regi. Kun omkring 6% af verdens samlet medicinsk forskning er usponsoreret...

... så hvordan skulle du, jeg eller vi forvente, at lægestandens mægtige sponsorer fra medicinalindustrien skulle helt frivilligt støtte udvidelsen af lægestuderendes viden om ernæringslære, der jo ville koste sponsorerne formuer i tab på reduceret salg af deres, bivirkningsbefængte tryllemidler?
Hei Anisa

Hvor kjent er dette problem at legene egentlig er utdannet av legemiddelindustrien? John Virapen, tidligere sjef i legemiddelfirmaet Eli Lilly tar opp akkurat dette problemet i "Side Effects: Death - Confessions of a Pharma-Insider".

Mitt poeng ved å beskrive at legene kun har fått to timer undervisning av en ernæringsfysiolog om kosthold, vitaminer og mineraler, er at mange leger like fullt skal hjelpe sine pasienten f.eks med å gå ned i vekt, spise sundt, ta mineraler og vitaminer - uten å kunne noe om hvordan!!
Som et eksempel så er det først NÅ lavkarbo/høyfett (LCHF) kommer opp i media og blitt et kjent tema om sunnere livsstil, mens de fleste som skriver om dette er "amatører". Unntak er dr. Mary Enig, dr. Jon J. Kabara, dr. Annika Dahlqvist, dr. Sofie Hexeberg, dr. Iver Mysterud, docent og dr. Uffe Ravnskov, for å nevne noen.

LCHF ble forøvrig allerede på 1800-tallet beskrevet av Brillat-Savarin !

I 2005 da mitt lave stoffskifte ble oppdaget, sa min (nye) fastlege at jeg måtte gå ned i vekt og mente at om jeg spise halvparten av det jeg gjorde, så måtte jeg nødvendigvis gå ned i vekt. Legen spurte ikke engang hvor mye jeg spiste, og hadde han gjort det ville han antakelig ikke trodd at en person på 98 kg spiste så lite som jeg gjorde. Likevel gjorde jeg som han foreslo - spiste halvparten - men da gikk jeg hele dagen med sultfølelse, så dette regimet ga jeg opp etter 14 dager . Etter nøye å ha skrevet opp hva jeg inntok hadde jeg ikke gått ned ett gram.

Det er en skandale at et så omfattende tema som stoffskiftet, KUN kvalifiserer til 11 timer undervisning i en hel legeutdannelse. Spesielt når så mange andre sykdommer oppstår når stoffskiftet ikke er orden!