Hvordan legemiddelindustrien går fram og "går over lik" for å selge sine produkt

[Kevlin]

Ser nå at kilden ikke kommer direkte fram i linken jeg la inn - infoen er hentet fra Helse- og omsorgsdepartementets nettside:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod...html?id=140765

Det er registrert at Legemiddel industrien er den mest lønnsomme bransje i hele verden:
http://webcache.googleusercontent.co...DUSTRI&ct=clnk

"På verdensbasis er legemiddelomsetningen regnet i produsentpriser anslått til ca. 236 mrd. US $ i 1995 (International Medical Statistics (IMS), 1996, se også kapittel 3).
Omsetningen på det norske markedet utgjør dermed ca. 2,9 promille av det totale salget av legemidler på verdensbasis (1 US $ = 6,50 NOK).

Legemiddelindustrien i Norge
Norsk legemiddelindustri består av rundt 15 bedrifter som er forholdsvis små på verdensmarkedet. Selskapene omsatte for til sammen 11,7 mrd. kroner.
De 5 største norske farmasiselskapene sysselsatte i 1995 til sammen 8 670 personer, hvorav ca. 2 600 i Norge.
Industrien domineres av produsenter av generiske preparater, såkalte synonympreparater, som hovedsakelig produserer for hjemmemarkedet.
Likevel hevder enkelte selskaper seg internasjonalt innenfor visse områder, deriblant Nycomed og Alpharma og i den senere tid Dynals Ugelstadkuler,
som etterhvert har fått et bredt anvendelsesområde.
Store multinasjonale selskaper står for hoveddelen av omsetningen i Norge og hadde til sammen ca. 85 pst. andel av markedet, målt etter omsetning.
Selskapene har bare en liten del av produksjonsvirksomheten i Norge.

Legemiddelindustriens inntjening
Legemiddelindustriens inntjening har vært og er høy.
Avkastningen og fortjenestemarginene i denne bransjen er blant de høyeste som observeres for næringsvirksomhet.
Det amerikanske økonomiske tidsskriftet FORTUNE gjør hvert år en sammenstilling av resultatene for de største selskapene i ulike bransjer.
Tabell 6.2 viser bl.a. fortjenestegraden (fortjeneste i prosent av omsetning) for de 500 største selskaper i verden.
Av disse 500 tilhører hele 10 selskaper den farmasøytiske industri i 1994.
Medianverdien i fordelingen av fortjenestegrad for disse 10 farmasøytiske selskapene var i 1994 15,1 pst.,
og tabellen viser at denne fortjenestegraden var klart mye høyere enn fortjenestegraden i noen av de andre 500 største selskapene i verden.
Den farmasøytiske industrien var således den klart mest lønnsomme industrien målt ved fortjenestegrad.
Denne relative posisjonen i det internasjonale fortjenestebildet har den farmasøytiske industrien hatt i mange år.
Også lønnsomheten i norsk legemiddelindustri har vært gjennomgående høy, men synkende de siste årene, til tross for økt omsetning.
I perioden 1993 til 1995 har totalrentabiliteten sunket med om lag 35 pst. og egenkapitalandelen med om lag 37 pst.
Denne reduksjonen i lønnsomhet har funnet sted i en periode der lønnsomheten og soliditeten i andre deler av norsk industri gjennomgående har økt.
Flere faktorer kan forklare dette.
En av de viktigste er at inntjeningen for norsk industri i utenlandske markeder har gått ned på grunn av at de har oppnådd lavere priser på sine produkter.
Forhold i andre land, spesielt i USA, er en vesentlig forklaringsfaktor bak den reduserte inntjeningen i Norge."

..det er ukjent for meg at regjering eller storting har opprettet en kommisjon eller utvalg for å kartlegge hva og hvorfor denne industrien bare vokser -
hvis den var effektiv / virksom så skulle jo denne bransjen gjort seg selv overflødig over tid Dette er vel hva man kan kalle "et levende paradoks"..

pssst: denne info er fra 1997. Den som vil kan jo gjette og/eller søke på nettet om fortjenestekurven for denne INDUSTRIEN har gått ned de siste 10 - 15 åra.

[Pingvinen]

Legemidler er etterhvert en skremmende affære, og det og stole på at legen vet -og bryr seg- om hvordan de forskjellige medisinene kan lage krøll i menneskekroppen, spesielt når det er flere typer som lager helt nye problemstillinger, er rimelig naivt etter min erfaring.
Min fastlege baserer seg på internett -druid- for og sjekke om det er kollisjoner mellom medisiner, og hun har forsikret meg om at alt er helt trygt. Har selv sjekket på druid, og druid påstår at det ikke er noen kjente kontraindikasjoner mellom diabetesmedisin, stoffskiftemdisin og astmamedisin.
Vel, ved og lese pakningsinnleggene finner jeg ut en del, spesielt når jeg også kjenner virkestoffene i medisinen.
Levaksinen fører til at blodsukkeret stiger, astmamedisinen Seretide fører til høyere blodsukker, insulinen fører til at levaksinen ikke virker skikkelig og kombinasjonen av min nye insulin, Lantus, sammen med min astmamedisin, Bricanyl, gjør at jeg ikke lenger får forvarsel når blodsukkeret faller.
OK, jeg er syk og kroppen min trenger medisinene, men når legene bestemmer hvilke typer de skal gi meg, tenker de da i det hele tatt på at medisinen skal passe for akkurat den av oss som sitter i stolen, eller er det money talks?
Jeg tror det siste......

[Nielsigne]

Ja, der er et ganske alvorligt problem med troværdigheden ...

Meget bekymrende. Og desuden mærkeligt, at lægerne tilsyneladende har det ok med, at deres troværdighed daler og daler?