Blir så trist når jeg leser om mennesker som havner på uføretrygd pga stoffskiftet. Jeg har selv vært så syk at jeg ikke kunne begripe hvordan jeg kunne holde ut en dag på jobb - eller i det hele tatt komme meg til jobb. Tenkte at uføretrygd nok kunne bli utfallet for meg også. Nå vet jeg bedre og har forstått hvor mye som kan rettes opp med riktig behandling. Det gjør meg trist å lese om mange som vandrer mellom mer eller mindre kunnskapsløse fastleger og ME-kåte endokrinologer. Å gå privat eller utenlands hos lege med hormonerfaring er løsningen for mange. Det triste er at det er så dyrt at så mange ekskluderes.

Om uføretrygd innvilges, så håper jeg du ikke resignerer mtp bedring. Det finnes alltid potensiale til å bli frisk eller myyye bedre med riktig behandling. Det finnes nesten ikke noe større enn å få livet sitt tilbake etter mange år som syk.

Tenk om NAV kunne tatt litt større sjanser og hatt litt større vyer og dekket behandlingen hos privatklinikker for mennesker som har "prøvd alt". Funker det, så er det store penger å spare for samfunnet.