Svimmel- Ulykken eller stoffskiftesykdom?

[lisereka69]

Hei Lise


Jeg er bare en kjapp tur innom, da jeg står midt i sånt flyttestyr. Jeg leste innlegget ditt og tenkte at det kanskje var godt for deg å høre at noenmed høyt stoffskifte har opplevd det du opplever nå.

Jeg var utrolig mye svimmel når jeg hadde forhøyet stoffskifte. Jeg brukte ofte hele bredden på gangen når jeg skulle bevege meg fra feks stue til kjøkken og jeg hadde opptil flere pauser underveis. Noen ganger kjentes det ut som om jeg skulle gå i dørken. I ettertid kan jeg si at jeg tror dette skyldtes min høye puls på den tiden. Jeg hadde over 120 i hvilepuls og var kjapt oppe i 150-160 ved bare å reise meg og gå et par skritt i leiligheten. Jeg fikk etterhvert betablokkere for dette, men allikevel gikk det til tider rundt. Betablokkere legger bare et lokk på pulsen - din kropp går fortsatt på høygir. Hvordan er din puls i ro og ved aktivitet?


Når det gjelder muskelverk/leddsmerter, så hadde jeg det overalt. Jeg var en verkebyll og forsvant det et sted, dukket det straks opp et annet sted. Jeg tror ikke behandling rettet mot dette vil hjelpe akkurat nå, men det er kun hva jeg tror. Det som må til er at stoffskiftet ditt bremses og med det vil symptomene gradvis forsvinne. Dessverre er dette en tålmodighetsprøve av dimensjoner. Kjenner meg godt igjen i det du beskriver og oppgittheten av at du ikke fungerer for øyeblikket. Det blir bedre Lise...

Hei! Fælt å si det, men det var nesten godt å se at hvertfall 1 har opplevd det jeg går igjennom nå. For en blir jo så engstelig når det plutselig blir slike omveltninger. Føler meg nesten invalid ved å være slik jeg er nå. Gråten sitter lett. Helt i starten før jeg fikk betablokkere så hadde jeg rundt 120 i hvilepuls og gudene vet hva den var når jeg lea på meg. Men trodde pulsen skulle komme ut øret og hjerte ut av brystet. Da var det ikke lett å sove, og det er det ikke nå heller akkurat. Men noe bedre. Noen ganger på dagen er den fin på rundt 75-80 men veldig hard puls. Og plutselig bare fyker den avgårde opp i 100-120 og veldig hard. Jeg tar 80mg Inderal hver 8de time. Har nå gått på Neo 20mcg pr dag siden onsdag, men tar vel noen uker før jeg merker bedring vel? Eller kan en merke at noe avtar dag for dag?

Litt artig igår, legen på sykehuset hadde også en liten struma. Han hadde studert medisin i Polen og der har de ikke jod i salt og mat så han fikk den pga. jodmangel. Den hovna opp og var varm og ga han hetetokter en gang iblant sa han. Er faktisk ikke i det hele tatt ofte en møter mennesker med stoffskifteproblemer og hvertfall ikke høyt. Føles så ensomt med noe som en ikke vet så mye om.

Ja Eirin, det er mange prøver en blir satt på her i livet og denne føyer seg inn i rekken av våre. Min hittils tøffeste. Takk skal du ha Eirin og lykke til med flyttingen

[Eirin]

Hei igjen Lise

Jeg forstår godt at du er engstelig og at det føles vanskelig å være alene om dette. Det er mange år siden jeg hadde hyperthyreose og jeg fant svært lite informasjon om sykdommen, behandlingsmetoder og ikke minst støtte jeg på kunnskapsløshet også blant de som behandlet sykdommen hos meg. Det gjorde ikke det å ha hyperthyreose enkelt. Jeg var nok like minst like engstelig som deg Lise, selv om det ikke akkurat er noen trøst.


Pulsen din er nå tydelig roligere, fordi du bruker betablokkere. Dessverre betyr ikke det noe for selve hyperthyreosen. Den er der. Og skal nå forsøkes bremses med Neo. Selv om ubehaget kanskje er mindre i denne forbindelse, så betyr ikke det at du ikke føler ubehag. Det jeg kan si deg er at dette er ikke farlig. Et hjerte tåler enorm belastning.


Jeg håper du får god effekt av Neo. Du er tidlig i forløpet ennå. Hyperthyreose er en prøvelse. En kropp som på alle måter går på høygir er vond å være i. Jeg forstår så inderlig godt det du nå går igjennom - dessverre.

Takk for lykkeønskninger med flytting, det er også en prøvelse - puh!


Jeg stikker innom når jeg har tid og ork. Er det noe du skulle lure på, spørr i vei og jeg skal svare deg så godt jeg kan.