Jeg er relativt ny her på forumet. Var syk i nesten to år før jeg fant ut at jeg hadde hypothyreose. Det tok lang tid før levaxinen begynte å virke og jeg har hatt et par tilbakefall. Er ennå under opptrapping og regulering av dose. Er veldig glad for at jeg ble med i forumet da det har gitt meg en følelse av ikke å være alene om å slite, jeg har fått ny kunnskap og jeg har fått åpnet øynene for nye ting jeg ikke hadde tenkt på før. Men det var et bevisst valg å ikke være med i et slikt forum tidligere. Jeg unngikk også å lese for mye på nettet. Prøvde å finne en balanse mellom å få nok kunnskap, men ikke grave meg for mye ned i sykdom og negativitet. Naturligvis blir temaene på et slikt forum diskusjon rundt problemer og lufting av frustrasjon, det er jo på en måte hensikten. Jeg blir litt nedtrykt noen ganger, bare. Jeg forstår jo at alle som har blitt friske og fungerer fint ikke lenger har interesse av forumet. Derfor savner jeg de gode historiene om mennesker som har vært syke i lang tid og som har blitt friske eller noen andre gode, glade historier til inspirasjon. En skikkelig gladnyhet hadde gjort underverker noen ganger. For jeg trenger faktisk litt trøst og oppmuntring