Et viktig tema du skriver om Anisa!
Jeg spurte legen min en gang når hun påstod at lavt stoffskifte er bare en bagatell som fikses lett ved å svelge levaksinen sin, om hun kjente til en eneste stoffskiftesyk som sier de er helt friske og føler seg akkurat som før verden forandret seg, etter at de er blitt behandlet med levkasin.
Hun tenkte seg om før hun svarte at hun kjente ikke så mange med lavt stoffskifte.......
Jeg opplever altfor ofte at når man sier man sliter med lavt stoffskifte, så møter man uforstående blikk. Sykdommen viser jo ikke på oss. Vi har ikke et stempel i pannen som sier at her kommer det en person med lavt stoffskifte. Jovisst kan man få tykk hals, ru stemme, pløsete ansikt, vektendring, etc., men ingen tenker over at dette er en del av sykdommen.
Og svært, svært få innser hva den gjør med hjernen, kroppen og følelsene våre.
Kanskje en gang i fremtiden vil det bli slik at leger tar sykdommen på alvor, og at det etter hvert sprer seg til vanlige mennesker, slik at vi blir aksepterte som syke og ikke bare noen sutrekopper/hypokondere.