Den sociale død - hypothyreosens trofaste følgesvend

[akas]

[I]
Ingen kræver at et offer for en hjerneblødning skal genoptræne sig selv. Alle kan forstå det. Ingen vil forstå, at hjerneskader pga. langvarig hormonmangel kan være lige så omfattende, som de fleste skader forårsaget af hjerneblødninger. Og selv om hypothyreose giver ikke lammelser - kan hypothyreose låse een inde i sin egen krop, lige så effektivt som den største blodprop.

Når man søger på nettet efter personlige beretninger af de "socialt døde", finder man ikke meget. Det er synd og skam, fordi mens vi gemmer os og skjuler at vi plages af at være "levende begravet", bliver det ikke bemærket, erkendt, anerkendt og løst.

Modige sjæle opfordres hermed til at kommentere...

Godt skrevet igjen, Anisa , og et VIKTIG tema.

Jeg er ikke en modig sjel , men jeg drister meg til å kommentere litt for egen del likevel.

Det er nok mange av oss som ikke kjenner oss selv igjen fra "før" og "etter" sykdommen.
Jeg var en sosial person som alltid var med i første rekke når det skulle tas initiativ både på jobb og sosialt. Gjester hjemme til middag og fester var snarere regelen enn unnataket.

Nå er det imidlertid meget sjelden. Ikke bare det at jeg ikke tar initiativet, men jeg er blitt usikker på hvordan det vil gå. Min selvfølelse har fått seg en real knekk.
Dessuten har man dette med å skulle orke det praktiske, planlegging, innkjøp, og ikke minst: hvordan har jeg orket å stelle huset. Jeg er fortsatt skamfull når barna tar med uventede gjester for hvordan huset kan se ut (selv om jeg er glad for at de gjør det).

Selv om jeg er blitt bedre etter at jeg begynte med Erfa, er det en lang veg å gå. Jeg kan ikke si at jeg er "levende begravet" nå, men fortsatt veldig initiativløs. Imidlertid blir jeg oftest med når kollegaer eller noen av de få vennene jeg fortsatt har, foreslår at vi skal treffes. Og hodet fungerer bedre under sosiale sammenkomster. Men jeg skulle gjerne hatt litt eksperthjelp med å komme videre. med å finne vegen tilbake. Kanskje den private situasjonen hadde vært annerledes da. Selv om det går veldig bra på jobben, så hadde nok ikke sosial trening vært så dumt, nei.

Men hvordan skal vi få til dette, da???