Har det sånn når dosen min er lav... Jeg blir så sinna at jeg klikker!!

Roper og skriker og krangler for ingenting. Ting som jeg aldri ville ha tenkt på skulle irritere meg når jeg er bra, virker SÅ forstørrende og jeg blir helt idiot!!

Det eneste positive med det, er at jeg heldigvis kan be om unnskyldning og at jeg har forklart at jeg blir sånn av og til. Dermed skjønner mannen og datteren at nå er jeg ikke i form... De er tålmodige.

Når jeg har kranglet og styrt litt, så er det som en utrolig lettelse innvendig at jeg fikk "det" ut!! Men det er ikke noe koselig her i heimen en stund da.

"Å, du er på hugget i dag!" kan mannen min si når han merker at lunta er kort... Av og til kan vi le av det, men noen ganger blir jeg irritert bare for at han sier det!!

Det verste er den forferdelig følelsen inni meg, som gjør at jeg til og med kan våkne irritert, uten noen som helst grunn... er bare så innmari irritert!!! :evil:

Heldigvis skjer det ikke så ofte nå lenger.. men men.. man vet aldri. Prøver i hvertfall å gjøre det godt igjen, selv om det må jobbes litt med det!!

Klarer ikke å tenke så klart at jeg teller til 10, men prøver å få sagt det når jeg merker at jeg er irritert, slik at de skal skjønne at lunta er kort og at jeg ikke egentlig er så sinna på dem....

Dette er ikke lett, nei og jeg tror vi er mange som har det sånn!!
Ha en koselig dag! :o