lettet tåken, og jeg begynner å få et normalt liv. Har skrevet noen innlegg i høst i fortvilelse over elendig form. Har vært overdosert, og følt meg ekstremt dårlig. Nå etter 4 mnd skinner solen igjen, og jeg klarer daglige gjøremål, leke med ungene, gå turer, danse. Ja, rett og slett alt jeg har lyst til. Sitter her og våker over en febersyk tass, og selv om natten blir kort vet jeg at morgendagen sikkert blir strålende og full av gylne øyeblikk. Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men ønsker ihvertfall å takke for alle gode råd fra dere her inne. Kanskje dere andre som har det elendig nå kan få et lite håp også. Selv trodde jeg at jeg aldri ville bli meg selv igjen, og at jeg var alvorlig syk. Jeg har lært å ikke stole blindt på leger, men sette meg inn i sykdommen og tro på at jeg vet best om hva som er riktig for meg når det gjelder sykdommen.