Depresjoner og/eller stoffskifteproblemer?

[Blondie]

Begge kan vi ha rett. Selv blir jeg ganske så frustrert når leger sier: - Det er ikke så farlig!

Og jeg er frustrert over stadig å bli litt verre. Og når jeg (forhåpentligvis) får snakket med den nye fastlegen om ni dager, skal jeg nevne muligheten for depresjoner. (Men det bør legges til at min tiltro til psykologer er på linje med min tiltro til homeopater.) Det vil uansett være galt av meg å ikke holde muligheten åpen for at det kan være noe psykisk med meg. Det kan jo også være både-ôg?

Men hva med min bekjente? Jeg har aldri fått noe klart svar på om han har blitt testet for stoffskifteproblemer. Og så lenge jeg ikke vet sikkert om han har fått testet dette, er jeg bekymret.

Noen som har tips om hva jeg kan/bør/må si til ham om dette?

Jeg skjønner at du blir frustrert når legen sier det ikke er farlig. Men så skal du spørre deg: Farlig i forhold til hva? Det er ikke farlig i forhold til alvorlige blødninger eller hjerteinfarkt. Det er sammenligningen til legen. Ja, man kan være suisidal når man har depresjon og det er selvsagt farlig, men faren for selvmord vurderes til å ha lavere hastegrad enn blødninger og hjerteinfarkt. Og sånn er det i medisinens verden.


Så du er skeptisk til psykologer? Selv er jeg langt mer skeptisk til antidepressiva. Depresjon, enten den skyldes lavt stoffskifte eller at det "bare" er en depresjon skyldes en kjemisk ubalanse i kroppen. Løser man dette med å pøse på med mer kunstige kjemikalier (antideperssiva), eller løser man det ved å prøve å få den naturlige kjemien i balanse? Går du til en psykolog hvis du "bare" har depresjon (uten undeliggende lavt stoffskifte) behandler du årsaken til depresjonen og ikke symptomene (som du gjør ved bruk av antidepressiva).

Hadde selv en alvorlig depresjon for 10 år siden og jeg hadde en kombinasjon av "bare" depresjon og undebehandlet lavt stoffskifte. Tro meg jeg ble tilbydt alt de hadde av kjemisk behandling: antidepressiva, beroligende osv. Jeg nektet alt og insisterte på samtaleterapi hos psykolog. Jeg angrer ikke: Depresjonen ble jeg kvitt og så langt har den aldri kommet igjen. Hos de som er skeptisk til psykolog er jeg av den erfaring at det ofte skyldes at vi er redd for å "grave i fortiden". Å gå til psykolog er hardt arbeid. Det krever vilje, innsikt og innsats for å jobbe seg gjennom det. Mange ubehagelige spøkelser fra fortiden må man være villig til å stå ansikt til ansikt med. Og det er selvsagt tungt og skremmende. Men du kommer sterkere ut i andre enden.

Du skal si til din bekjente akkurat det Helgemann har sagt, at før et eventuelt lavt stoffskifte er behandlet vil ingen behandling mot depresjon virke. Jeg behandlet det underliggende lave stoffskiftet paralelt med samtaleterapi.