Depresjoner og/eller stoffskifteproblemer?

[Bloggeren]

Sitat fra en signatur jeg kom over her:

Har lenge vært beh med div antidepp medi, i den tro at jeg var alvorlig dep.

Dette fikk meg til å tenke litt.

• Jeg har fått vite at jeg har lettere forhøyet verdi av anti-TPO. Men kan det være at jeg egentlig har problemer med depresjoner?
• En bekjent har fått beskjed om at han har depresjoner. Men kan det være at han egentlig har stoffskifteproblemer?

Denne bekjente har utvilsomt større problemer enn meg. Han hadde jobb, tre barn og var gift.

• Jobben har han mistet.
• Barna har han fortsatt.
• Men han har flyttet fra kona.

Det går mot skilsmisse der. Jeg vet ikke sikkert, men jeg mener bestemt at mange av problemene er grunnet helseproblemene hans. Han maktet bare ikke de daglige forpliktelsene.

Hos norske leger fikk han ingen hjelp.

Det var først da han var i utlandet en tur at han ble innlagt. Da fikk han vite at han hadde depresjoner. (Den nøyaktige diagnosen vet jeg ikke.) Men jeg kjenner igjen problemene hans så godt at jeg lurer på om han og jeg kan ha noe av det samme.

• Når vi snakker sammen, hender det jeg foreslår at han kan ha stoffskifteproblemer.
• Men han mener at det kan være jeg som har depresjoner.

Begge kan vi ha rett. Selv blir jeg ganske så frustrert når leger sier: - Det er ikke så farlig!

Og jeg er frustrert over stadig å bli litt verre. Og når jeg (forhåpentligvis) får snakket med den nye fastlegen om ni dager, skal jeg nevne muligheten for depresjoner. (Men det bør legges til at min tiltro til psykologer er på linje med min tiltro til homeopater.) Det vil uansett være galt av meg å ikke holde muligheten åpen for at det kan være noe psykisk med meg. Det kan jo også være både-ôg?

Men hva med min bekjente? Jeg har aldri fått noe klart svar på om han har blitt testet for stoffskifteproblemer. Og så lenge jeg ikke vet sikkert om han har fått testet dette, er jeg bekymret.

Noen som har tips om hva jeg kan/bør/må si til ham om dette?

[helgemann]

Uff, det var leit å lese innlegget ditt...

Leit å høre at dere begge sliter, og ikke finner ut av problemene.

Leit å høre om vennen din, som har "mistet hus og hjem", pga sykdom. Håper det går bra med han, etter hvert.

Det er jo som å lese om meg selv. Legene og psykologene trodde hele tiden at jeg var alvorlig deprimert. Men ingen medisiner for det, hjalp meg. Og når man er deprimert, og kanskje i tillegg har feil med stoffskifte, da klarer man som regel nesten ingenting.

Hvem av dere som egentlig er deprimert, er ikke lett å si. Kanskje dere begge har feil med stoffskifte. Du har jo en forhøyet verdi på anti-tpo, da kan det tenkes at du har feil med stoffskifte. Men du finner det jo også ut, hvis du ser hvor hen på skalaen tsh'en ligger. Da jeg var ubehandlet for stoffskifte, hadde jeg tsh verdier fra 4-5 og oppover, og da slet jeg med tung depresjon. Nå når jeg har tsh verdi under 1, den er i dag ikke målbar, så er jeg mindre deprimert enn før. Det var som å komme i en ny verden, da jeg kastet medisinene for depresjon på havet, og begynte med medisiner for stoffskifte. Depresjon forsvant som dugg for solen.

Hvordan du skal hjelpe kompisen din, vet jeg ikke. Virker som at han kanskje kan ha problem med å innse at han er syk? Vi menn er jo stein harde, når det gjelder sykdom. Vi innrømmer ingenting ovenfor verden, at vi er syke.

At norske leger har oversett din venns problemer, er helt absurd! Men det er jo typisk legene her! Så lenge du ser frisk og sterk ut, så blir du kastet på dør! Desverre. Da jeg endelig fikk vite at jeg hadde feil med stoffskifte, var det i fra en tysk lege, som hadde flyttet hit!

[maba]

Hei!
De fleste av oss har vel hatt diagnosen depresiv mm før stoffskifte ble diagnosert. Har selv en venninne som ble sendt til psykolog flere ganger før jeg "tvang" henne til å ta en anti-tpo prøve. Hennes lege møtte henne med et kritisk blikk og en holdning ingen lege verdig. Legen klarte tom å si til henne at det var ufint å tvile på 40 års legepraksis. Etter 4 dager fikk hun svar fra legen i posten. I konvolutten lå det en ble resept på levaxin, med melding om ny kontroll om 5 uker.... Selv er jeg så heldig å bruke samme lege.

[Blondie]

Begge kan vi ha rett. Selv blir jeg ganske så frustrert når leger sier: - Det er ikke så farlig!

Og jeg er frustrert over stadig å bli litt verre. Og når jeg (forhåpentligvis) får snakket med den nye fastlegen om ni dager, skal jeg nevne muligheten for depresjoner. (Men det bør legges til at min tiltro til psykologer er på linje med min tiltro til homeopater.) Det vil uansett være galt av meg å ikke holde muligheten åpen for at det kan være noe psykisk med meg. Det kan jo også være både-ôg?

Men hva med min bekjente? Jeg har aldri fått noe klart svar på om han har blitt testet for stoffskifteproblemer. Og så lenge jeg ikke vet sikkert om han har fått testet dette, er jeg bekymret.

Noen som har tips om hva jeg kan/bør/må si til ham om dette?

Jeg skjønner at du blir frustrert når legen sier det ikke er farlig. Men så skal du spørre deg: Farlig i forhold til hva? Det er ikke farlig i forhold til alvorlige blødninger eller hjerteinfarkt. Det er sammenligningen til legen. Ja, man kan være suisidal når man har depresjon og det er selvsagt farlig, men faren for selvmord vurderes til å ha lavere hastegrad enn blødninger og hjerteinfarkt. Og sånn er det i medisinens verden.


Så du er skeptisk til psykologer? Selv er jeg langt mer skeptisk til antidepressiva. Depresjon, enten den skyldes lavt stoffskifte eller at det "bare" er en depresjon skyldes en kjemisk ubalanse i kroppen. Løser man dette med å pøse på med mer kunstige kjemikalier (antideperssiva), eller løser man det ved å prøve å få den naturlige kjemien i balanse? Går du til en psykolog hvis du "bare" har depresjon (uten undeliggende lavt stoffskifte) behandler du årsaken til depresjonen og ikke symptomene (som du gjør ved bruk av antidepressiva).

Hadde selv en alvorlig depresjon for 10 år siden og jeg hadde en kombinasjon av "bare" depresjon og undebehandlet lavt stoffskifte. Tro meg jeg ble tilbydt alt de hadde av kjemisk behandling: antidepressiva, beroligende osv. Jeg nektet alt og insisterte på samtaleterapi hos psykolog. Jeg angrer ikke: Depresjonen ble jeg kvitt og så langt har den aldri kommet igjen. Hos de som er skeptisk til psykolog er jeg av den erfaring at det ofte skyldes at vi er redd for å "grave i fortiden". Å gå til psykolog er hardt arbeid. Det krever vilje, innsikt og innsats for å jobbe seg gjennom det. Mange ubehagelige spøkelser fra fortiden må man være villig til å stå ansikt til ansikt med. Og det er selvsagt tungt og skremmende. Men du kommer sterkere ut i andre enden.

Du skal si til din bekjente akkurat det Helgemann har sagt, at før et eventuelt lavt stoffskifte er behandlet vil ingen behandling mot depresjon virke. Jeg behandlet det underliggende lave stoffskiftet paralelt med samtaleterapi.