tusen takk for velkommsthilsnene
utolig deilig å prate med noen som vet hva jeg snakker om....
det er utrolig lite kunnskap om denne sykdommen der ute.
halve slekta mi har stoffskiftediagnoser og det samme er det på min manns side... (dårlig odds for mine to barn... :( ), allikevel er det nesten ingen av dem det går an å prate med om felles problemer og symptomer.
jeg vet at flere av dem også sliter, men de vil ikke være ved det!
det har ikke noe med å sykeliggjøre seg, mer frykten for å miste ansikt tror jeg. det er jo ikke akseptabelt å ikke orke alt!