Beskjed om at jeg hadde begynnende lavt stoffskifte! "Begynnende?", tenkte jeg...

[helgemann]

Jeg håper virkelig det vil bli bedre - jeg er bedre i dag enn høsten 2008, men jeg er der nå at jeg fryser endel, er sliten og tom, har vondt i hodet + skuldre/nakke, er mye trøtt (opplevde å sovne mens jeg satt og holdt på med pc'en her om dagen! ), og går med dårlig samvittighet for alt jeg ikke får gjort... jeg føler selv jeg ikke "gidder" (pisker meg selv litt mentalt), og blir irritert på meg selv for at jeg sløver hjemme i flere timer uten å få gjort noe særlig annet enn å rydde kjøkkenet. Jeg er kontrollfreak av natur, og blir superstressa mentalt av rot og møkkete hjem - perfekt kombinasjon med dette stoffskiftesurret...

De ting du ramser opp, er jo de kjente kjennetegn for stoffskifte sykdom. Mange blir kvitt disse symptomene når de går rett dose, rett medisin, andre blir aldri helt bra. Desverre så følger det mange tilleggsykdommer med denne sykdommen. Fibromyalgi er en av de. Kanskje du har en begynnelse på det? Hvem er ikke perfeksjonist, og vil ha det rent og pent rundt seg? Man vil ikke skjemes over ens rot, til de som kommer på besøk. Men desverre må man nok svelge en del kameler, med denne sykdommen. Man må akseptere til slutt at dette går ikke. Anbefaler deg å lese boken "Og så må du ikke stille spørsmål" av Per Egil Hegges (http://www.stoffskifte.org/Webdesk/d...k-2000.pdf.pdf). Jeg er også perfeksjonist av natur, men gikk på en smell til slutt, og måtte akseptere at dette går ikke. Men jeg skjønner jo deg, det ikke lett å ikke få det til i hverdagen. Det blir mange tårer og sinne ut av det. Mange skuffelser, og mye forsakelser. For deg som kvinne, blir det jo kjempe problem, siden du er husest motor. Men det er ingen nederlag, og måtte innrømme og be om hjelp fra de som er rundt en. Selv om koster meget av en, til å gå så langt ned. Jo mere krav man stiller til seg selv, jo værre vil sykdommen bli. Desverre.
Det er nok mange her inne som har sovnet overalt. Jeg for min del, kan sovne både på toalettet, og på jobb. ...eller foran pc'en slik jeg har gjort det mange ganger...

Ja, jeg fikk jo inntrykk av at det ikke "var så farlig" at jeg måtte starte med Levaxin, for det var jo "bare" denne pilla hver dag, så ville alt bli bra. Nå har jeg sjaua i 2 1/2 år (siden symptomene virkelig slo til - jeg hadde små og store problemer i flere år i forkant, som jeg til i dag ikke har satt i sammenheng med stoffskifteproblematikk), og er i perioder kjempelei - leser om de her inne som har slitt i åresvis, ja i flere tiår, og føler jeg ikke har rett til å klage på mine "usle" 2 1/2 år, men det har vært kjempetungt å ikke orke, og å ikke klare, å studere og ikke klare å fokusere, å sitte med ei bok og sovne halvveis på første siden, å ikke orke å spille brettspill med ungene, etc etc... Jeg begynte jo på antidepressiva høsten 2008, før vi (jeg, legen osv) skjønte hva som egentlig skjedde, men de selvseponerte jeg i januar, når jeg fikk beskjed om hva som var årsaken til alle "onder". Resept på Trim & Tråkk høres fint ut - jeg har bare gitt det til meg selv, og meldt meg inn som støttemedlem på et treningsstudio, jeg...

Du har rett å klage! Selv om det 2 år siden. Det er jo viktig å få behandlet sykdommen med en gang den er oppdaget. Og det er lov å være lei og frustrert. Særlig når man ikke får ting til å fungere slik man ønsker...