Beskjed om at jeg hadde begynnende lavt stoffskifte! "Begynnende?", tenkte jeg...

[helgemann]

Jeg tror nok at din partner, som alle andre menn, ikke vil kommentere sin utvalgtes endringer, pga redsel for å såre, eller pga redsel for å missoppfattes. Men også pga kjærlighet til sin neste, så aksepterer man hennes/hans forandringer.

Jeg tror nok at når du får stabilisert stoffskifte ditt, vil du nok få det bedre, og kanskje oppleve både vektnedgang, og at veskeansamlingen blir mindre. Mange får det bedre med levaxin, andre må ha liothyrin i tillegg, atter andre igjen, må ha ren naturmedisin (hormon fra dyr), i stedet for levaxin som er syntetisk framstilt. Ser at det er nevnt ovenfor.

De fleste leger mener at stoffskifte er enkelt å behandle, det er bare å spise en tablett, og så går alt så bra. Legene vil jo heller, de fleste, aldri opplyse at stoffskifte må følges nøye opp. Så da går det fleste rundt, og tror at de er "frisk". Og kan kanskje ikke skjønne hvorfor de ikke blir mindre deprimerte og raskere til bens. Og da får man jo som regel antidepresjons medisin, og resept på Trim og Tråkk for å komme i bedre form (det er faktisk sant, jeg fikk det....).

[Solsikke]

Jeg tror nok at din partner, som alle andre menn, ikke vil kommentere sin utvalgtes endringer, pga redsel for å såre, eller pga redsel for å missoppfattes. Men også pga kjærlighet til sin neste, så aksepterer man hennes/hans forandringer.

Jeg tror nok at når du får stabilisert stoffskifte ditt, vil du nok få det bedre, og kanskje oppleve både vektnedgang, og at veskeansamlingen blir mindre. Mange får det bedre med levaxin, andre må ha liothyrin i tillegg, atter andre igjen, må ha ren naturmedisin (hormon fra dyr), i stedet for levaxin som er syntetisk framstilt. Ser at det er nevnt ovenfor.

De fleste leger mener at stoffskifte er enkelt å behandle, det er bare å spise en tablett, og så går alt så bra. Legene vil jo heller, de fleste, aldri opplyse at stoffskifte må følges nøye opp. Så da går det fleste rundt, og tror at de er "frisk". Og kan kanskje ikke skjønne hvorfor de ikke blir mindre deprimerte og raskere til bens. Og da får man jo som regel antidepresjons medisin, og resept på Trim og Tråkk for å komme i bedre form (det er faktisk sant, jeg fikk det....).

Takk for svar!
Kan være min kjære ikke vil kommentere, men jeg tror helt ærlig han ikke tenker så mye over det...

Jeg håper virkelig det vil bli bedre - jeg er bedre i dag enn høsten 2008, men jeg er der nå at jeg fryser endel, er sliten og tom, har vondt i hodet + skuldre/nakke, er mye trøtt (opplevde å sovne mens jeg satt og holdt på med pc'en her om dagen! ), og går med dårlig samvittighet for alt jeg ikke får gjort... jeg føler selv jeg ikke "gidder" (pisker meg selv litt mentalt), og blir irritert på meg selv for at jeg sløver hjemme i flere timer uten å få gjort noe særlig annet enn å rydde kjøkkenet. Jeg er kontrollfreak av natur, og blir superstressa mentalt av rot og møkkete hjem - perfekt kombinasjon med dette stoffskiftesurret...

Ja, jeg fikk jo inntrykk av at det ikke "var så farlig" at jeg måtte starte med Levaxin, for det var jo "bare" denne pilla hver dag, så ville alt bli bra. Nå har jeg sjaua i 2 1/2 år (siden symptomene virkelig slo til - jeg hadde små og store problemer i flere år i forkant, som jeg til i dag ikke har satt i sammenheng med stoffskifteproblematikk), og er i perioder kjempelei - leser om de her inne som har slitt i åresvis, ja i flere tiår, og føler jeg ikke har rett til å klage på mine "usle" 2 1/2 år, men det har vært kjempetungt å ikke orke, og å ikke klare, å studere og ikke klare å fokusere, å sitte med ei bok og sovne halvveis på første siden, å ikke orke å spille brettspill med ungene, etc etc... Jeg begynte jo på antidepressiva høsten 2008, før vi (jeg, legen osv) skjønte hva som egentlig skjedde, men de selvseponerte jeg i januar, når jeg fikk beskjed om hva som var årsaken til alle "onder". Resept på Trim & Tråkk høres fint ut - jeg har bare gitt det til meg selv, og meldt meg inn som støttemedlem på et treningsstudio, jeg...

[helgemann]

Jeg håper virkelig det vil bli bedre - jeg er bedre i dag enn høsten 2008, men jeg er der nå at jeg fryser endel, er sliten og tom, har vondt i hodet + skuldre/nakke, er mye trøtt (opplevde å sovne mens jeg satt og holdt på med pc'en her om dagen! ), og går med dårlig samvittighet for alt jeg ikke får gjort... jeg føler selv jeg ikke "gidder" (pisker meg selv litt mentalt), og blir irritert på meg selv for at jeg sløver hjemme i flere timer uten å få gjort noe særlig annet enn å rydde kjøkkenet. Jeg er kontrollfreak av natur, og blir superstressa mentalt av rot og møkkete hjem - perfekt kombinasjon med dette stoffskiftesurret...

De ting du ramser opp, er jo de kjente kjennetegn for stoffskifte sykdom. Mange blir kvitt disse symptomene når de går rett dose, rett medisin, andre blir aldri helt bra. Desverre så følger det mange tilleggsykdommer med denne sykdommen. Fibromyalgi er en av de. Kanskje du har en begynnelse på det? Hvem er ikke perfeksjonist, og vil ha det rent og pent rundt seg? Man vil ikke skjemes over ens rot, til de som kommer på besøk. Men desverre må man nok svelge en del kameler, med denne sykdommen. Man må akseptere til slutt at dette går ikke. Anbefaler deg å lese boken "Og så må du ikke stille spørsmål" av Per Egil Hegges (http://www.stoffskifte.org/Webdesk/d...k-2000.pdf.pdf). Jeg er også perfeksjonist av natur, men gikk på en smell til slutt, og måtte akseptere at dette går ikke. Men jeg skjønner jo deg, det ikke lett å ikke få det til i hverdagen. Det blir mange tårer og sinne ut av det. Mange skuffelser, og mye forsakelser. For deg som kvinne, blir det jo kjempe problem, siden du er husest motor. Men det er ingen nederlag, og måtte innrømme og be om hjelp fra de som er rundt en. Selv om koster meget av en, til å gå så langt ned. Jo mere krav man stiller til seg selv, jo værre vil sykdommen bli. Desverre.
Det er nok mange her inne som har sovnet overalt. Jeg for min del, kan sovne både på toalettet, og på jobb. ...eller foran pc'en slik jeg har gjort det mange ganger...

Ja, jeg fikk jo inntrykk av at det ikke "var så farlig" at jeg måtte starte med Levaxin, for det var jo "bare" denne pilla hver dag, så ville alt bli bra. Nå har jeg sjaua i 2 1/2 år (siden symptomene virkelig slo til - jeg hadde små og store problemer i flere år i forkant, som jeg til i dag ikke har satt i sammenheng med stoffskifteproblematikk), og er i perioder kjempelei - leser om de her inne som har slitt i åresvis, ja i flere tiår, og føler jeg ikke har rett til å klage på mine "usle" 2 1/2 år, men det har vært kjempetungt å ikke orke, og å ikke klare, å studere og ikke klare å fokusere, å sitte med ei bok og sovne halvveis på første siden, å ikke orke å spille brettspill med ungene, etc etc... Jeg begynte jo på antidepressiva høsten 2008, før vi (jeg, legen osv) skjønte hva som egentlig skjedde, men de selvseponerte jeg i januar, når jeg fikk beskjed om hva som var årsaken til alle "onder". Resept på Trim & Tråkk høres fint ut - jeg har bare gitt det til meg selv, og meldt meg inn som støttemedlem på et treningsstudio, jeg...

Du har rett å klage! Selv om det 2 år siden. Det er jo viktig å få behandlet sykdommen med en gang den er oppdaget. Og det er lov å være lei og frustrert. Særlig når man ikke får ting til å fungere slik man ønsker...

[Solsikke]

De ting du ramser opp, er jo de kjente kjennetegn for stoffskifte sykdom. Mange blir kvitt disse symptomene når de går rett dose, rett medisin, andre blir aldri helt bra. Desverre så følger det mange tilleggsykdommer med denne sykdommen. Fibromyalgi er en av de. Kanskje du har en begynnelse på det? Hvem er ikke perfeksjonist, og vil ha det rent og pent rundt seg? Man vil ikke skjemes over ens rot, til de som kommer på besøk. Men desverre må man nok svelge en del kameler, med denne sykdommen. Man må akseptere til slutt at dette går ikke. Anbefaler deg å lese boken "Og så må du ikke stille spørsmål" av Per Egil Hegges (http://www.stoffskifte.org/Webdesk/d...k-2000.pdf.pdf). Jeg er også perfeksjonist av natur, men gikk på en smell til slutt, og måtte akseptere at dette går ikke. Men jeg skjønner jo deg, det ikke lett å ikke få det til i hverdagen. Det blir mange tårer og sinne ut av det. Mange skuffelser, og mye forsakelser. For deg som kvinne, blir det jo kjempe problem, siden du er husest motor. Men det er ingen nederlag, og måtte innrømme og be om hjelp fra de som er rundt en. Selv om koster meget av en, til å gå så langt ned. Jo mere krav man stiller til seg selv, jo værre vil sykdommen bli. Desverre.
Det er nok mange her inne som har sovnet overalt. Jeg for min del, kan sovne både på toalettet, og på jobb. ...eller foran pc'en slik jeg har gjort det mange ganger...

Du har rett å klage! Selv om det 2 år siden. Det er jo viktig å få behandlet sykdommen med en gang den er oppdaget. Og det er lov å være lei og frustrert. Særlig når man ikke får ting til å fungere slik man ønsker...

Sant nok - alt sammen... jeg er elendig på å be om hjelp! Idag sendte jeg epost til min kjære, min bror (sjelevenn) og min far, med informasjon om min tilstand pr nu, så de kanskje kan klare å forstå litt av det jeg går gjennom. For det *er* virkelig ikke lett å forstå for de på "utsiden" - det er jo ikke lett å forstå for meg engang, som sitter med alt av symptomer og medisiner... Men å be om hjelp til hverdagslige gjøremål, nei det gjør jeg nesten ikke. Dvs, jeg ber jo min kjære om hjelp til ditt og datt da, men er det egentlig å be om hjelp når man spør sin samboer (og far til ens to felles barn) om å henge opp tøy, ta opp ved eller kjøre ungene på skole/bhg? Både og... Vel, min kjære var ihvertfall svært fornøyd over å få en slik epost fra meg, for han synes det var lettere å prøve å forstå litt da.

Jeg er begynt å svelge kameler, men det holder hardt innimellom. Jeg har ingen jobb akkurat nå - lever kun på ekstravakter (godt jeg utdannet meg til sykepleier, som gir sikker jobb!), og håper på et vikariat snart. Men, siden jeg ikke har noen jobb å sykmelde meg fra helt eller delvis, så må jeg ta de vaktene jeg får, selv om det i praksis betyr at jeg ikke jobber mer enn 50-60%... akkurat nå skulle jeg gjerne jobbet mindre... Har ikke lest den boka - skal sjekke den opp etterhvert! Takk for tips! Jeg har jobbet siste året med å senke forventningene jeg har til meg selv, og begynner å få det til. Det er vanskelig!

Jeg er så trøtt for tiden, og sliter med å holde meg oppe i humør og energi. Jeg skal på jobb i morgen tidlig, og kan ikke si jeg gleder meg - kun fordi jeg er tom for energi. Men jeg er usikker på hva mine rettigheter som ekstrahjelp er, og vet jammen ikke om jeg hadde hatt rett på noen sykepenger i det hele tatt når jeg ikke har noen vikariat/stilling.

[Blondie]

Ta kontakt med NAV. De kan svare deg på sykepengerettigheter.

[BeritM]

Hei Solsikke:-)

Om du har gått 2,5 år på Levaxin og fremdeles har mange symptomer, ville jeg 1) testet binyrene. For dette bør du gå til en alternativ lege, se liste på forsiden av forumet.
2) byttet medisin til thyroid. For dette må du sannsynligvis-om ikke fastlegen din er litt openminded- gå til en alternativ privatlege her også.

Jeg ville ikke somlet bort noe mer tid hvis jeg var deg. Vet det er lettere sagt enn gjort, men du har vel ikke noe å tape i og med at formen din er såpass laber i dag.

Jeg ble mye bedre på naturlig tyroid enn jeg var på Levaxin. I tillegg er binyrene mine dårlige så jeg mottar behandling for det også. (NB slitne binyrer er ikke uvanlig å ha ved lavt stoffskifte.)

[Solsikke]

Hei Solsikke:-)

Om du har gått 2,5 år på Levaxin og fremdeles har mange symptomer, ville jeg 1) testet binyrene. For dette bør du gå til en alternativ lege, se liste på forsiden av forumet.
2) byttet medisin til thyroid. For dette må du sannsynligvis-om ikke fastlegen din er litt openminded- gå til en alternativ privatlege her også.

Jeg ville ikke somlet bort noe mer tid hvis jeg var deg. Vet det er lettere sagt enn gjort, men du har vel ikke noe å tape i og med at formen din er såpass laber i dag.

Jeg ble mye bedre på naturlig tyroid enn jeg var på Levaxin. I tillegg er binyrene mine dårlige så jeg mottar behandling for det også. (NB slitne binyrer er ikke uvanlig å ha ved lavt stoffskifte.)

Tusen takk for svar! Som jeg skriver over, skal jeg om ca 3 uker ta en haug med prøver - legen min var svært samarbeidsvillig på alt jeg tok opp pr telefon i dag! (han har egentlig alltid vært det!)

Jeg har vel egentlig konkludert med at jeg tror jeg nok kan bli ganske fin på Levaxin, for når Fritt T4 var på 20-22 hadde jeg det ganske bra! Så hvis jeg bare får stabilisert det der, tror jeg mye er vunnet. Men klart, hvis det viser seg at det ikke blir bra nok, så må jeg tenke alternativt. Akkurat nå har jeg ikke råd til alternativ behandling, så jeg får prøve dette først. Men begynte først denne uka å sette meg inn i alt sammen, så tiden får vise hva jeg ender opp med! (Har blant annet lest dagboken din i dag, og lært masse! )

[Solsikke]

Ta kontakt med NAV. De kan svare deg på sykepengerettigheter.

Ja, jeg kan jo det! I morra skal jeg på jobb, så da er det vanskelig å få tid til å ringe, men hvis jeg husker det skal jeg jammen ringe...