Jeg er helt fersk her - registrerte meg i dag. Jeg har allerede lært masse de siste dagene ved å lese her inne. Endelig har jeg funnet en plass jeg kan spørre, tømme frustrasjoner, finne svar, møte forståelse... så jeg tenkte, jeg starter like godt med å åpne meg en liten dagbok. Kanskje noen kan komme med noen gode råd til meg allerede? ;)

Jeg begynte med symptomer høsten 2008, da jeg startet siste året på sykepleien. Tom for energi, sliten og trøtt, økt søvnbehov, veldig nedstemt, frøs og hutret stadig, konsentrasjonsvansker, hukommelsesproblematikk, humørsvingninger og temperament - alt som passer perfekt når man går på universitet og har to "små" gutter hjemme. Heldigvis har jeg en lege som tar meg på alvor, selv om det viser seg at kunnskapene rundt stoffskifteproblematikk er heller manglende (men det er visst ingen unormal oppdagelse, har jeg skjønt ;)). Så jeg ble medisinert med antidepressiva, tok CT av hodet (hadde MYE spenningshodepine), tok spirometri (lungekapasitetstest) og røntgen av lungene (hostet mye over en lang periode), og blodprøver i hauger og lass rett før jul. Blodprøver et par uker utpå nyåret bekreftet de forrige blodprøvene, jeg fikk beskjed om at jeg hadde begynnende lavt stoffskifte! "Begynnende?", tenkte jeg... UL i april -09 viste ingen forandringer på skjoldbruskkjertelen, og etter en samtale med endokrinolog, fikk jeg beskjed om å starte på Levaxin. Dette året var utfordrende på mange måter - jeg skal ikke gå i detaljer, men i tillegg til hus under oppussing, 3. året på sykepleiestudiet, 2 barn (på da henholdsvis rundt 3 og 4 år) og ikke minst symptomene på stoffskifteproblematikken, mistet jeg min mormor i januar, jeg mistet min mor i mars (etter ett års kreftsykdom, som jeg tok "hovedansvaret" for oppfølging, siden man er både eneste datter OG sykepleierstudent ), og hadde et par-tre andre alvorlige familiære "kriser" av større og mindre grad utpå våren/forsommeren.

Vel medisinert gikk energi og symptomer litt opp og ned, og jeg ble sykmeldt i 3 uker utpå høsten. Jeg husker ikke hvordan økningene i Levaxin ble gjennomført (den hukommelsen altså... ), men jeg endte opp på 100 mcg daglig. Dette sto jeg på en stund, før jeg på blodprøver høsten 2010 (oktober?) plutselig hadde Fritt T4 på 13,?. Jeg merket jo at jeg var tom for energi, og det føles jo "godt" å få bekreftet at det man kjenner på kroppen er "riktig" liksom. Jeg hadde ikke lest noe om lavt stoffskifte egentlig, og naivt nok stolte jeg på legens vurderinger. Han økte meg 300 mcg/uke (altså, fra 700 mcg til 1000 mcg pr uke), som ble fordelt på 200/100/200/100/200/100/100... Etter kort tid økte alt, og jeg hadde et par uker der jeg virkelig følte meg fin. Blodprøvene viste FrittT4 på 23,? og legen mente vi kunne avvente litt, for tidligere har jeg da sunket litt til der jeg er god - rundt 20/21 - etter relativt kort tid. Men når jeg kjente jeg ble energiløs og tom ganske raskt, tok jeg nye prøver, som viste FrittT4 på 27,?. Legen fikk, etter min mening, en slags form for "panikk" og ba meg ta bort det vi økte sist, så jeg gikk tilbake til 100 mcg/dag. Neste måling, ca 3 uker senere, viste FrittT4 på 20,5, og jeg var fornøyd. Så et par uker etterpå er jeg sliten og tom igjen, men kan ikke få målt stoffskiftet, fordi jeg blir syk - skikkelig bihulebetennelse og antibiotikabehandling. Såh, på fredag i forrige uke, endelig frisk fra bihulebetennelsen, tok jeg nye målinger. Svarene fikk jeg pr telefon i dag: FrittT4 på 18,0 og TSH på 3,0. Målingene på TSH fra tidligere husker jeg ikke, derfor er de ikke nevnt, men jeg har lagt mye lavere, fra godt under 1,0 og opp til rundt 1,0.

Legen var ikke på kontoret i dag, men jeg skal ringe tilbake i morgen ang hva vi skal gjøre videre. Jeg har lest litt de siste dagene, som sagt, og har jo funnet ut at jeg må selv sette meg inn i hva dette med lavt stoffskifte går ut på. Jeg kjenner det jo på kroppen, men jeg kjenner jeg trenger å endre på masse - kosthold, aktivitet (etterhvert) og medisineringen. Noen kloke hoder som har noen tanker om hva jeg bør angripe først? Og hvordan? Still gjerne spørsmål, for nå bare ramla jeg ut alt jeg tenkte uten å sette det veldig systematisk opp.