Sitat Opprinnelig skrevet av Bettie B. Vis post
Hvorfor tenker alle bare på seg - det er bare jeg som tenker på meg!

..
Jeg har for eksempel prøvd å si noe om min stoffskiftesykdom til en bekjent som også har det, og bruker levaxin. Han ble unnvikende og sa at han var vant til å fungere med lite energi, og til å ignorere kroppens signaler. Å lese noe om det, eller sette seg inn i hva det handler om, interesserte han seg ikke for. (På psykologspråk kalles det der for benekting). Mange liker ikke å snakke om sykdom, særlig ikke sin egen. Jeg liker det egentlig ikke heller. Både fordi det er lite sosialt akseptert (sytekjerring), og fordi, som flere beskriver her i denne tråden, at folk ikke skjønner hva jeg snakker om.

Det er derfor forumet er så genialt - jeg kan snakke med folk som skjønner hva jeg sier, og støtter meg, fordi alle er i samme situasjon
Det kan jo også være at han (slik som noen jeg kjenner) stoler 100% på legen og at restene av den man er;
det må man bare forsone seg med (dvs: at man ikke kan bli helt seg selv igjen).

Beklager det kronglete språket - håper meningen min kommer fram
venter fortsatt på at min hypo-perforerte hjerne mm skal "opp å gå" igjen.