Sitat Opprinnelig skrevet av BeritM Vis post
Samme her. Jeg liker ikke å snakke om "tilstanden min" blant folk jeg ikke kjenner veldig godt.... Noen ganger så plumper jeg uti og gjør jeg det likevel, men da angrer jeg som regel etterpå. Føler meg bare dum når andre ikke forstår...
Jeg skjønner dere godt, men jeg mener likevel at strategien er feil og dessverre også ødeleggende. Det opprettholder nemlig forestillingen om at dette ER en "lett" sykdom å behandle.

Dog, jeg skal innrømme at jeg gjør det selv. Spesielt når det er "bekjentskaper". Avhengig av om de kjenner til diagnose/sykefravære etc eller ikke sier jeg som regel "Det har ikke vært lett for dette er en sykdom som viker på alle celler i hele kroppen fram til man får funnet at man har den, funnet riktig medisin og medisinen har fått tid til å virke. Det er mange faktorer å balansere som kroppen har gjort selv før. Så det går opp og ned, akkurat nå ser det bra ut." Om personen ennå ikke har fått glassaktig blikk kan man fortsette foredraget.

Kjenner de ikke til noe somhelst sier jeg bare "jotakk, ikke så verst" - som egentlig betyr "la oss snakke om noe annet som interesserer oss begge".