Dette er egentlig en litt egoistisk tråd, men handler kanskje om noe vi alle møter før eller siden..

Egentlig bør jeg gå litt i meg selv, for jeg har blitt meget fordomsfull mot disse for - forståsegpåerne . Og for - forstår selv også... Men prøver å jobbe med det. Så hva er en person som forforstår?

Jo. Dette er et menneske som tolker et annet menneske ut i fra egne fordommer og hvordan han eller hun selv forstår "verden". Og slik psykologisk sett, handler dette om å ikke klare å være seg bevisst egne forforståelser/fordommer, slik at man ubevisst handler ut fra disse. For "disse menneskene" kan ta til seg andre perspektiver på det bevisste plan, det er ikke det. Men de er ikke kjent med sine ubevisste forforståelser, og forforståelsene forblir de samme uavhengig av f.eks. intelligens...
For - forståerne har kanskje ikke gjort så mye for å lære seg selv å kjenne, tror de ikke trenger å lære seg selv å kjenne, eller har ikke evne til å se seg utenifra og inn i det hele tatt. Poenget er at mennesker som har svart belte i for -forståelse, ikke er nysgjerrige på om det finnes andre sannheter i møte med et annet menneske; og da blir det helt feil... Og hvorfor blir det feil? Fordi personen som blir møtt av for -forståeren ikke blir møtt med anerkjennelse.

Over til psykologien igjen; så behøver vi mennesker anerkjennelse fra andre mennesker for å klare å stole på at vi er bra nok som vi er. For å kunne anerkjenne oss selv. For å f.eks stole på at man ikke behøver å være flinkest i klassen for å være bra nok, eller bli sykelig tynn for å bli noe ved å bli ingenting.. (Dette siste har slått meg med anorektikere...) Og; så er det slik at når vi først klarer å anerkjenne oss selv, først da kan man ta tak i det man evt kan/bør forandre med seg selv og sin situasjon og vokse som menneske...(Og bli lykkelig ) Og noe annet godt ved at to personer møtes i dialog med anerkjennelse av hverandre; mellom disse kan nye sannheter vokse fram, som er en mere nyansert sannhet enn den enkeltes. Dette er liksom "det store" når det gjelder relasjonsbygging.

Så mange ganger har jeg tenkt at hadde ikke verden vært et bedre sted om for - forståerne med svart belte i dette, kunne klart bli litt mere bevisst sitt ubevisste jeg.. Er det et dansk uttrykk som heter "at få hodet ud af røven"?? Jeg syns det passer veldig godt, men vet ikke om det betyr det jeg vil det skal bety..

Ja... så til dagens situasjon som fører til såpass stor irritasjon hos meg til at jeg starter en ny tråd.
Et menneske jeg møtte på jobb i dag, lurte på hvordan jeg hadde det. Og jeg forklarte om hvordan jeg som stoffskiftesyk har kavet meg fram i helsevesnet, mye med følelsen av å ikke bli tatt på alvor, spesiellt av fastlegen. Og jeg sa litt om hva slags type tiltak jeg har gjort det siste året..

Det ble etterhvert veldig tydelig at vedkommende heller ikke tok meg på alvor.. Til slutt kom kommentaren; " Alt det der må da ta mye energi! Ikke rart du er sliten!". Men kommentaren betød ikke; stakkars deg, men du er hypokonder og sliter deg ut fordi du er det!

Nå skal det være sagt, at jeg ikke var veldig bevisst meg selv i situasjonen jeg heller. Jeg var sliten og egentlig fortvilet over at situasjonen min er som den er....Fordi jeg savner så sårt det å være frisk.. Så det kan hende jeg var litt lite diplomatisk og nyansert...

Så jeg tenkte at her var det ingen nysgjerrighet å spore.. Ingen interesse for å utvide horisonten littegranne..