Jeg var selvfølgelig skeptisk til å ødelegge et organ i kroppen med radiojod. Jeg har då også tenkt mye på det i ettertid, hvor lurt var det å påføre seg sykdommen lavt stoffskifte på livstid, og bli avhengig av levaxin? Jeg var bare så lei av å ikke fungere. Nå er det uansett for sent å angre.. Jeg har det i alle fall mye bedre nå, både fysisk og psykisk. Hvordan det blir videre i livet kan ingen vite.
Dere som ennå har valget, jeg skjønner godt at dere lurer og utsetter det, eller ikke gjør noe. Men det spørs vel også litt hvor dårlige dere er i utgangspunktet, om dere fungerer sånn noenlunde uten drastisk behandling. Hvis dere syns dere har tid til å se det an så er det nok fornuftig.