Heisann!

[voggis]

Grunnen til at det ikke ble noen videre oppfølging på det tidspunktet var at jeg til dels følte meg bedre og at jeg ikke hadde satt meg inn i hva det å ha en stoffskifte sykdom innebar. På det tiden var formen blitt bra nok til at jeg kunne håndtere full jobb, min sønn med asperger og en kone som var igjennom både en operasjon og en utredning for mild kognitiv svikt. Jeg følte meg bedre enn på over et år og akkurat da var dette mer enn bra nok, og bestemte meg for å ta mer tak i det når ting hadde roet seg over nyttår.
Så tenkt som gjort begynte jeg å lese meg opp om min sykdom for tre uker siden og satt meg inn i mine prøveresultater.

Først i dag var jeg hos legen igjen for en ny time. Jeg hadde tatt med meg en hel "avhandling" med krav om min videre behandling utover. Heldigvis overrasket min (danske) lege meg med å ha langt bedre kunnskap om stoffskifte enn fryktet. Han ville ha T4 nivået mitt høyere opp, og før jeg i det hele tatt hadde fått sagt noe som helst hadde han justert opp Levaxin dosen til 75mg.
Deretter ville han høre om hvordan symptomene mine var, hvilke som hadde blitt bedre og eventuelt om noen hadde blitt værre eller nye dukket opp.
Han syns det var rart at jeg tross alt ikke hadde blitt bedre, men samtidig så han at stigningen av T3 nivået ikke hadde fulgt T4 nivået. Hvis det var samme tendens etter oppjusteringen i dag og at T4 nivået begynte å nærme seg toppen av "normalverdiene", så sa han at da måtte vi prøve å få i meg litt Liothyronin i tillegg. Han ville forsøke det før han eventuelt måtte "overdosere" meg på Levaxin.

Blodprøvene må jeg vente med til mandagen, siden jeg hadde time sent på dagen og de tok ikke blodprøver på legesenteret etter klokken 12. Så jeg skal dit da og ta alle nødvendige prøver på alt med stoffskifte, samt mineraler og vitamin nivåene.

Jeg lover å være snill gutt fremover å ha jevnlige kontroller på tilstanden min

[smgj]

Høres ut som du har funnet en av de bedre danskene. Håper det fortsetter sånn. Men - ingen kan erstatte egen kunnskap - for først da kan du fortelle de riktige tingene, og stille legen de riktige spørsmålene for nettopp din situasjon.

*lykke til*

[akas]

Men - ingen kan erstatte egen kunnskap - for først da kan du fortelle de riktige tingene, og stille legen de riktige spørsmålene for nettopp din situasjon.

*lykke til*

Jeg er sikkert naiv. Men jeg håper fortsatt å møte en lege som har bedre kunnskap enn meg. Det ville vært deilig å kunne overlate situasjonen til en "fagperson" og slippe å kjempe lenger.

[smgj]

Jeg er sikkert naiv. Men jeg håper fortsatt å møte en lege som har bedre kunnskap enn meg. Det ville vært deilig å kunne overlate situasjonen til en "fagperson" og slippe å kjempe lenger.

Jeg formulerer meg kanskje klønete. Det jeg mener er ikke at pasienten skal vite "mer enn" legen om sykdommen, men at man må ha god kunnskap selv også for å kunne "sparre" bra, selv med en kunnskapsrik lege.

Det krever kunnskap å kunne stille de spørsmålene som kanskje en god lege kan tyde, fortolke og kanskje også vise vei gjennom?

Jeg håper også at man skal kunne slippe å kjempe "mot" legen, men mer "spille med". En "duett" hvor to utfyller hverandre, mer enn en kakafoni.

[Bettie B.]

Så bra at du har kommet til en lege som ikke bare ser seg blind på TSH og T4! Høres ut som et godt utgangspunkt for å komme videre - du har visst mye å ha ansvar for, så da er det godt å slippe å krangle med legen din

[voggis]

Jeg ble en smule overrasket selv, etter å ha lest masse negativt om folks erfaring med diverse leger her. Jeg har hatt han som min lege i endel år nå og jeg burde kjenne han såpass godt at jeg kanskje ikke skulle ha vært så skeptisk. Han har tross alt hjulpet meg med haugevis med henvisninger i forbindelse med den mulige revmatiske lidelsen som både jeg og han var rimelig sikker på at jeg hadde, som til slutt viste seg å være en av symptomene til mitt lave stoffskifte....

[Jerene]

Jeg må bare slutte meg til de andre, du er skikkelig heldig med legen din.

Jeg har matet min fastlege med teskje, med tabeller og lister over alle blodprøver og symptomer, og sagt forsiktig, men tydelig "Liothyronin", og det eneste h*n formådde å si var at jeg mått ta det opp med indremedisineren, for dette var et komplisert tilfelle som h*n ikke hadde greie på.

Da ga jeg opp og gikk privat i stedet. Jeg har betalt over 900 kr for å komme til en lege som ikke var idiot, og som foreslo Liothyronin helt av seg selv.

Heldiggrisen.