Som det er nevnt tidligere er det smart å forberede seg.

Det å fokusere på at du vil i jobb, vil automatisk bli et tema, tenker jeg, da hele velferdssystemet mer og mer er basert på den såkalte arbeidslinja. Nav vil ha folk i arbeid slik at de kan forsørge seg selv, det er målet.

Ville kanskje ha fokusert på mulighetene for støtte til tilpasset utdanning/skolegang, tror jeg. Grunnen til at du ikke har fått tatt utdanning/jobbet er jo åpenbar (du har fått diagnose), så tror ikke det skal være behov for intens rettferdiggjøring hvorfor du skal få hjelp til å komme videre. Best å være oppriktig og saklig. Selv om det alltid er et visst skjønn inne i bildet, er det i utgangspunkt en objektiv vilkårsvurdering som ligger i bunn.

Men som nevnt, dette er ikke mitt felt, så det er farlig å være skråsikker og gi bestemte råd.

Men nå tror jeg kanskje at du gruer deg unødig. Det vil nok gå fint, særlig om du har med deg noen som kan hjelpe deg å huske alle spørsmål. Og du kan jo ha flere timeavtaler om den første ikke fører fram.

Men det er jo ille at folk gruer seg til å gå til Nav, det er der en skal få hjelp til å komme seg videre.