Svarte tanker - frustrasjon og nederlag

[helgemann]

Du måtte vel i så fall hatt en innekatt som du kunne gått tur med i bånd. Men hvis det er et praktisk problem med kattetoalett, så er vel kanskje det også vrient. Hadde du hatt et sted å brenne flis, hadde det gått an å bruke kutterflis i kassa i stedet for sand. Det gjorde jeg før.

Men hva med slik jeg foreslo, å bli en hjelper på et omplasseringssenter?
Kanskje du kunne engasjert deg i saken med løskattene rundt kiosken som du nevnte?

Eller hva med å ha et annet dyr? En liten hund, eller et burdyr av noe slag? Undulat kanskje?


Jaja... i kveld er det nyttårsaften, med alt som det medfører for en katteeier med å holde dyret innendørs... i alle fall til fyrverkeriet er over sånn cirka klokka ett i natt... ikke minst når katta allerede nå VIL ut!

Men kjære Sonja, jeg har jo hatt innekatt! En innekatt som var vant med å være ute. Jeg hadde en Bengalkatt. Renraset katt.

Omplaseringssenter for dyr, finnes ikke nord for Oslo!! Dyrebeskyttelsen her oppe, bruker private hjem for omplasering av dyr. Og det finnes kun i de store byene, og ikke ut på landet der jeg bor. Og som jeg har skrevet, jeg tåler ikke katt og hund, jeg får en mild allergisk reaksjon, med eksem, tett hals, og kløe i nesen. Og dessuten blir det så mye arbeid med katte- og hundehår! Støvsuge flere ganger i uken, og masse hår på klær og møbler. Jeg har ikke ork eller krefter til å holde de rent hver dag.

Og hund blir ikke aktuelt!! For da må jeg gå tur med den flere ganger i døgnet, og jeg hater hunder! De slikker meg i fjeset, bjeffer i tide og utide, trenger pelsstell, osv.

Jeg hadde en gang en undulat på lånings, men han kjedet seg så mye etter hvert, at han holdt på å dø av kjedsomhet. Så jeg måtte gi han tilbake til mor. Men uansett så tror jeg ikke noe husdyr vil trives hos meg, siden jeg sover veldig mye, og lever et stille og roligt liv. Og uansett dyr, så krever de stell av en eller slag, noe som blir slitsom for meg.

Ikke ta det ille opp, men har ikke dere også stoffskifte, og sliter med slitsomhet osv?

Beklager å måtte bremse dere, dere vil jo meg det beste.

Jeg har lest det Anisa skriver, og velger å tilgi min søster og mor, fordi de ikke har evne til å forstå seg på meg. De prøver å hjelpe meg, men den hjelpen de gir, blir feil for meg. Men det skjønne de ikke. Det beste er nok å akseptere at sånt er det, og at det for alltid vil være slikt. Da er det heller bedre, at jeg gjør noe med det selv. Som f.eks. å ta en pause i fra familien. Og det kan jeg gjøre ved å flytte bort i fra de, og være borte i fra de en stund. Det er vel det som skal til, for at jeg igjen skal våkne til liv, og gløde. Flytte til et nytt sted, hvor ingen kjenner meg, og jeg kan utfordre meg selv, ved å være på en slikt sted. Selv om jeg og søster er uenig og krangler, så er søster også enig at jeg bør flytte på meg, for å få det bedre med meg selv.

Men uansett, et nytt år har begynt, å jeg håper og ønsker at dette året, skal bli mye bedre enn det forrige året! Og jeg takker for alle svarene jeg har fått! Dere er unike, og sterke personer. Med deres bakgrun og personligheter.

Så en MEGA til dere alle må det bli!