Endelig diagnose

[Anne Ma]

FRRRRR!!!!

Kjenner meg så enormt godt igjen av det du skriver. Og jeg blir så enormt sint!
Jeg spyttet nesten på legen da han ville gi meg lykkepiller i samme situasjon. Jeg tror de ikke eier sunnfornuft! SELVFØLGELIG er man IKKE verdens lykkeligste person når man har smerter og en sykdom som legen ikke tar alvorlig. Be han ta test på om du er deprimert. Jeg gjorde det og fikk tilbake at på mine absolutt verste dager var jeg mildt deppa, noe som man ikke medisinerer for.

Send han et brev og si at hvis han ikke er fornøyd med det internisten sa, så får han finne ut av det selv. Det er det han får betalt for!

Og krev å få fysioterapi også. Si at det umulig vil kunne gjøre livet ditt mendre positivt.

Hårreisende spør du meg!! Tror jeg ville byttet lege også om det var mulig.

Må le litt av meg selv. Jeg ble så sint at du tror det ikke da jeg leste det

[brits]

Be han ta test på om du er deprimert. Jeg gjorde det og fikk tilbake at på mine absolutt verste dager var jeg mildt deppa, noe som man

Hva slags test er dette Anne Ma?

[Anne Ma]

Hei Brits

Det er et A4 ark alle leger har på kontoret sitt. Og der svarer du på noen spørsmål om hvordan du ar det osv Ikke veldig omfattende. Mener at det var spørsmål på begge sider av det A4 arket. Til slutt regner legen sammen poeng og finner en alvorlighetsgrad. Jeg var veldig dårlig på det tidspunktet jeg tok testen, så du får undskylde meg om jeg er litt svevende i svaret ;)

[sivcath]

Jeg har skrevet ett brev til spesialisten jeg går til, jeg har fortalt det som skjedde hos fastlegen, og også skrevet litt om hvordan jeg følte det etter legetimen.

Nå sitter jeg og lurer på om jeg skal sende det eller ei...

Siv Cathrine

[Tilte]

Jeg har skrevet ett brev til spesialisten jeg går til, jeg har fortalt det som skjedde hos fastlegen, og også skrevet litt om hvordan jeg følte det etter legetimen.

Nå sitter jeg og lurer på om jeg skal sende det eller ei...

Siv Cathrine

SEND DET!!!

[Anne Ma]

Hjertens enig med Jorunn! SEND DET!!!!

[brits]

Hei Brits

Det er et A4 ark alle leger har på kontoret sitt. Og der svarer du på noen spørsmål om hvordan du ar det osv Ikke veldig omfattende. Mener at det var spørsmål på begge sider av det A4 arket. Til slutt regner legen sammen poeng og finner en alvorlighetsgrad. Jeg var veldig dårlig på det tidspunktet jeg tok testen, så du får undskylde meg om jeg er litt svevende i svaret ;)

Et slikt ark har aldri legen vist meg.

Jeg har brukt samme lege i 20 år og han stiller stadig vekk diagnosen deprimert på meg. Siste gang var da jeg fikk Graves diagnosen. Da sa han: du blir jo lett deprimert så du bør øke dosen antidepressiva nå. Jeg har kjent på noen rare symptomer i mange år. Disse har vært vanskelige å beskrive, men det har vært som å ha akkurat nok energi til det mest nødvendige. Jeg husker at jeg sa at det føltes som å balansere på en knivsegg. Dette har legen kalt depresjon og jeg har tatt en liten dose antidep. i flere år.

Jeg var faktisk i ferd med en langsom avslutning av disse da jeg fikk nye og rare symptomer. Avsluttet derfor ikke som planlagt da jeg trodde at det var den såkalte depresjonen som økte. I stedet var det Graves. Jeg vet ikke hva som er hva lenger, men akkurat nå så tørr jeg ikke slutte med noe som helst. Den dagen jeg føler meg frisk (?) skal jeg vurdere medisinbruken.

Googlet litt på depresjonstester nettopp og gjennomførte et par av dem. 0 depresjon, he, he....

Jeg har skrevet ett brev til spesialisten jeg går til, jeg har fortalt det som skjedde hos fastlegen, og også skrevet litt om hvordan jeg følte det etter legetimen.

Nå sitter jeg og lurer på om jeg skal sende det eller ei...

Siv Cathrine

Brevet ditt er sikkert kjempebra. Av erfaring så er det to ting du kan gjøre: lukke øynene og sende det med engang. Eller vente til i morgen. Lese gjennom det en gang til og se om det er noe du vil forandre. Faren med den siste løsningen er at du kanskje ikke sender det. Stol på magefølelsen din!

[Anne Ma]

Et slikt ark har aldri legen vist meg.

Jeg har brukt samme lege i 20 år og han stiller stadig vekk diagnosen deprimert på meg. Siste gang var da jeg fikk Graves diagnosen. Da sa han: du blir jo lett deprimert så du bør øke dosen antidepressiva nå. Jeg har kjent på noen rare symptomer i mange år. Disse har vært vanskelige å beskrive, men det har vært som å ha akkurat nok energi til det mest nødvendige. Jeg husker at jeg sa at det føltes som å balansere på en knivsegg. Dette har legen kalt depresjon og jeg har tatt en liten dose antidep. i flere år.

Jeg var faktisk i ferd med en langsom avslutning av disse da jeg fikk nye og rare symptomer. Avsluttet derfor ikke som planlagt da jeg trodde at det var den såkalte depresjonen som økte. I stedet var det Graves. Jeg vet ikke hva som er hva lenger, men akkurat nå så tørr jeg ikke slutte med noe som helst. Den dagen jeg føler meg frisk (?) skal jeg vurdere medisinbruken.

Googlet litt på depresjonstester nettopp og gjennomførte et par av dem. 0 depresjon, he, he....

Hadde jeg vært deg ville jeg nok forsøkt å slutte på anti-depressiva. Om det viser seg at du blir verre, er det jo bare å starte opp igjen. Depresjon er vanligvis ganske enkel å finne ut av. Alt er svart og det er ingen løsning... Da er du deprimert! Ta en test hos legen du. Jeg er ganske sikker på at mesteparten av de rare symptomene dine er sykdommen. Og så langt jeg husker virker du ikke akkurat på randen av stupet psykisk. Men som du skrev så trappet du sakte ned, og det er jo den rette måten å gjøre det på! Ellers har jeg jo lest en del om bivirkninger på antidepressiva som ikke er så kjekke. Kanskje du faktisk vil føle deg bedre uten??

Å sitte å vente på at du skal føle deg frisk er vel ikke et mål?? ;) Da blir du kanskje kjempe skuffet! Bedre å gjøre noe med situasjonen for da trenger du ikke lure på det lenger, og det er et uro moment mindre i livet ditt. Og hvis det viser seg at anti-depressiva er nødvendig, så kan du lære å akseptere at slik er det. Da vet du hva du har å forholde deg til. Men vanskelig det skjønner jeg at det er!

[brits]

Fornuften min er helt enig med deg, Anne Ma, men det har vært så mange rare plager som jeg ikke har funnet ut av. Derfor tenker jeg som så:

1. Stabiliser stoffskiftet først.
2. Reduser Seroxat gradvis.

Grunnen til at jeg gjør det i denne rekkefølgen og ikke omvendt er fordi: Hvis det skulle vise seg at Seroxat har en positiv effekt på mine plager så vil det ta ganske lang tid før man får effekt igjen + mange ekle bivirkninger initialt.
Da vil jeg ha to problemer å stri med: Graves og deppen.

Jeg har aldri vært i det stor mørke hullet. Hos meg har det vært konsentrasjonsvansker, mangel på energi, tumling osv. Etter legens mening:depresjon.

Dette har kanskje ikke så mye med stoffskifte å gjøre eller kanskje det har det....?

[Anne Ma]

Hos meg har det vært konsentrasjonsvansker, mangel på energi, tumling osv. Etter legens mening:depresjon.

Dette ER stoffskifte symptomer!!

Du skal ha i bakhodet at symptomene på stoffskifteproblemer ikke er så klart skilte som mye av litteraturer viser til. Jeg har opp til flere ganger lest at man kan ha samme symptomer ved begge tilstandene (hypo/hyper). Det er ikke slik at de lave har de symptomene, og de høye de symptomene. De overlapper hverandre. Legen din burde lese mer Brits!

PS: Jeg er ikke sikker på hva du mener med tumling. Er det å virre rundt??

Brits Ikke misforstå meg.. Jeg skjønner veldig godt at du heller er føre var enn etter snar!!