Svarte tanker - frustrasjon og nederlag

[Sonja Midtlien]

Og, som jeg har funnet ut; jeg skulle absolutt kunne beholdt katten min, for nå ser jeg hvor alene og ensom jeg egentlig er. Veldig ensom, ingen å prate med, ingen å søke trøst hos.
Men jeg får håpe at det nye året, bringer gull og gode dager, enn dette "r æ v a" året har gitt meg...

Men er det noe i veien for at du kan skaffe deg en ny katt, da? Det trenger jo ikke å være noen flott rasekatt som koster tusenvis av kroner. Det finnes også mange, mange katter som trenger et hjem! Ta et besøk på nærmeste omplasseringssenter, så ser du det.

Og kan du ikke ha katt hos deg selv, så går det an å være en frivillig hjelper på et slikt omplasseringssted også. Slike steder trenger de gjerne folk som kan komme og kose og stelle med kattene for å sosialisere dem.
Kan du ikke selv ha katt og er det langt til nærmeste omplasseringssted, kan de fleste slike steder tilby såkalt fjernadopsjon. Dvs. at du gir en liten slant månedlig eller årlig, og får "din" katt som du kan gi penger til, besøke også om du vil, så lenge den bor på senteret.

Det er mange som omplasserer katter privat også, så sjekk ut katteforumet på Dyrenett.no eller Finn.no.

Tenk om to ensomme sjeler kunne finne hverandre? En tobeint og en firbeint?

Her fant jeg en avdeling av Dyrebeskyttelsen i Tromsø, de har visst også omplassering av katter.

[Vigdis]

Har nå oppgjustert dosen til 150 µg (to stk 75 µg). Men merker ingen forskjell.... Og ikke har jeg de klassiske symptomene på overdosert, slik jeg hadde det med da jeg begynte på 75 µg. Og fremdeles er jeg deprimert, og ned i mellom... Kan det være årstiden? Synes liksom hele dette året har vært skakk kjørt. Det har liksom vært gråt-og-tennersgnissel hele dette året. Jeg orker liksom ikke å gjøre noe ut av ting lengre. Det går sin skeive og vante gang, liksom. Skal få prøvesvarene neste år, når jeg har time hos legen min.

Det tar tid før levaxinen virker. Vær litt tålmodig etter at du har dosert deg oppover. men psykiske symptomer ville jeg spurt legen om liothyronin. det kan være at du konverterer T4 til T3 litt dårlig. Jeg hadde det slik. og fikk en mye bedre psyke etter tillegg med T3 (jeg bruker thyroid).

Hvor mye veier du? Kanskje trenger du mer enn 150 mg? Noen tar også opp medisiner dårlig, og trenger mer for å få full effekt. Ikke alle leger kan dette. Les deg opp, ha gjerne med litteratur som understøtter argumenetene dine når du drar til legen.

Lykke til, godt nytt år, det er ikke sikkert at det blir verre nå, vet du

[helgemann]

Det tar tid før levaxinen virker. Vær litt tålmodig etter at du har dosert deg oppover. men psykiske symptomer ville jeg spurt legen om liothyronin. det kan være at du konverterer T4 til T3 litt dårlig. Jeg hadde det slik. og fikk en mye bedre psyke etter tillegg med T3 (jeg bruker thyroid).

Hvor mye veier du? Kanskje trenger du mer enn 150 mg? Noen tar også opp medisiner dårlig, og trenger mer for å få full effekt. Ikke alle leger kan dette. Les deg opp, ha gjerne med litteratur som understøtter argumenetene dine når du drar til legen.

Lykke til, godt nytt år, det er ikke sikkert at det blir verre nå, vet du

Det er jo merkelig det der, fikk jo en skikkelig opptur psykisk, da jeg begynte med levaxin, også når jeg økte dosen til 50 µg, men så sa det "poff" og psyken ble som før, før jeg begynte på levaxin. Økte dosen til 75 µg men effekten på psyken uteble. Kanskje er jeg for sliten? Har jo vært et strevsomt år dette her. Eller, hva skjer egentlig? Har hatt tanker om å prøve lio. Tror for alvor at jeg skal prøve det. For å se om det hjelper. Kan jo ikke ha hodet i en svart sekk sånn som nå. Men jeg tror alt henger sammen med hverandre. Både helsa, det psykiske og omgivelsen.

Godt nytt år til deg og!

[helgemann]

Anisa: Takk for dine gode ord! Har nå skrevet ut det har skrevet, og har også skrevet ut den tråden som du linket til! Skal lese disse nå i nyttårshelgen. Var mye å tenke på, du satt ord på det jeg sliter med, tusen tusen takk!

Ønsker deg også et godt nytt år! Og håper på at du får rett om det nye året!

[helgemann]

Men er det noe i veien for at du kan skaffe deg en ny katt, da? Det trenger jo ikke å være noen flott rasekatt som koster tusenvis av kroner. Det finnes også mange, mange katter som trenger et hjem! Ta et besøk på nærmeste omplasseringssenter, så ser du det.

Og kan du ikke ha katt hos deg selv, så går det an å være en frivillig hjelper på et slikt omplasseringssted også. Slike steder trenger de gjerne folk som kan komme og kose og stelle med kattene for å sosialisere dem.
Kan du ikke selv ha katt og er det langt til nærmeste omplasseringssted, kan de fleste slike steder tilby såkalt fjernadopsjon. Dvs. at du gir en liten slant månedlig eller årlig, og får "din" katt som du kan gi penger til, besøke også om du vil, så lenge den bor på senteret.

Det er mange som omplasserer katter privat også, så sjekk ut katteforumet på Dyrenett.no eller Finn.no.

Tenk om to ensomme sjeler kunne finne hverandre? En tobeint og en firbeint?

Her fant jeg en avdeling av Dyrebeskyttelsen i Tromsø, de har visst også omplassering av katter.

Du er snill, du Sonja! Som prøver å oppmuntre, og hjelpe en gammel sjel som meg!

Kan desverre ikke ha noe form for katt hos meg. Fordi jeg har leilighet ovenfor en gullsmedbutikk, det er mange butikker ved siden av meg, og jeg bor rett ved en traffikert hovedvei. Kiosken rett borten for meg, er ille plaget med lauskatter. De har vært et par ganger i avisen og klaget på de. Men det har vist ikke nyttet. En innekatt går heller ikke ant å ha, fordi, jeg ikke har noe sted å gjøre av katteavføringen, kan ikke legge den i søppelboksen som er rett utenfor butikken, og fordi jeg ikke kan ha kattedoet noe sted. På badet går det ikke ant, varmekabler i gulvet, pluss trangt om plassen, og i gangen går det ikke ant, siden gangen er en del av stua, og heller ikke her er det mulighet og plass til kattedo. En katt røyter jo, og jeg har ikke sjans i havet, til å støvsuge hver dag, etter den. Fikk jo en slags allergisk reaksjon også på toppen av det hele.

Så jeg beklager at jeg må skuffe deg, Sonja... Men en må du jo få likevel!

[Sonja Midtlien]

Du er snill, du Sonja! Som prøver å oppmuntre, og hjelpe en gammel sjel som meg!

Kan desverre ikke ha noe form for katt hos meg. Fordi jeg har leilighet ovenfor en gullsmedbutikk, det er mange butikker ved siden av meg, og jeg bor rett ved en traffikert hovedvei. Kiosken rett borten for meg, er ille plaget med lauskatter. De har vært et par ganger i avisen og klaget på de. Men det har vist ikke nyttet. En innekatt går heller ikke ant å ha, fordi, jeg ikke har noe sted å gjøre av katteavføringen, kan ikke legge den i søppelboksen som er rett utenfor butikken, og fordi jeg ikke kan ha kattedoet noe sted. På badet går det ikke ant, varmekabler i gulvet, pluss trangt om plassen, og i gangen går det ikke ant, siden gangen er en del av stua, og heller ikke her er det mulighet og plass til kattedo. En katt røyter jo, og jeg har ikke sjans i havet, til å støvsuge hver dag, etter den. Fikk jo en slags allergisk reaksjon også på toppen av det hele.

Så jeg beklager at jeg må skuffe deg, Sonja... Men en må du jo få likevel!

Du måtte vel i så fall hatt en innekatt som du kunne gått tur med i bånd. Men hvis det er et praktisk problem med kattetoalett, så er vel kanskje det også vrient. Hadde du hatt et sted å brenne flis, hadde det gått an å bruke kutterflis i kassa i stedet for sand. Det gjorde jeg før.

Men hva med slik jeg foreslo, å bli en hjelper på et omplasseringssenter?
Kanskje du kunne engasjert deg i saken med løskattene rundt kiosken som du nevnte?

Eller hva med å ha et annet dyr? En liten hund, eller et burdyr av noe slag? Undulat kanskje?


Jaja... i kveld er det nyttårsaften, med alt som det medfører for en katteeier med å holde dyret innendørs... i alle fall til fyrverkeriet er over sånn cirka klokka ett i natt... ikke minst når katta allerede nå VIL ut!

[helgemann]

Du måtte vel i så fall hatt en innekatt som du kunne gått tur med i bånd. Men hvis det er et praktisk problem med kattetoalett, så er vel kanskje det også vrient. Hadde du hatt et sted å brenne flis, hadde det gått an å bruke kutterflis i kassa i stedet for sand. Det gjorde jeg før.

Men hva med slik jeg foreslo, å bli en hjelper på et omplasseringssenter?
Kanskje du kunne engasjert deg i saken med løskattene rundt kiosken som du nevnte?

Eller hva med å ha et annet dyr? En liten hund, eller et burdyr av noe slag? Undulat kanskje?


Jaja... i kveld er det nyttårsaften, med alt som det medfører for en katteeier med å holde dyret innendørs... i alle fall til fyrverkeriet er over sånn cirka klokka ett i natt... ikke minst når katta allerede nå VIL ut!

Men kjære Sonja, jeg har jo hatt innekatt! En innekatt som var vant med å være ute. Jeg hadde en Bengalkatt. Renraset katt.

Omplaseringssenter for dyr, finnes ikke nord for Oslo!! Dyrebeskyttelsen her oppe, bruker private hjem for omplasering av dyr. Og det finnes kun i de store byene, og ikke ut på landet der jeg bor. Og som jeg har skrevet, jeg tåler ikke katt og hund, jeg får en mild allergisk reaksjon, med eksem, tett hals, og kløe i nesen. Og dessuten blir det så mye arbeid med katte- og hundehår! Støvsuge flere ganger i uken, og masse hår på klær og møbler. Jeg har ikke ork eller krefter til å holde de rent hver dag.

Og hund blir ikke aktuelt!! For da må jeg gå tur med den flere ganger i døgnet, og jeg hater hunder! De slikker meg i fjeset, bjeffer i tide og utide, trenger pelsstell, osv.

Jeg hadde en gang en undulat på lånings, men han kjedet seg så mye etter hvert, at han holdt på å dø av kjedsomhet. Så jeg måtte gi han tilbake til mor. Men uansett så tror jeg ikke noe husdyr vil trives hos meg, siden jeg sover veldig mye, og lever et stille og roligt liv. Og uansett dyr, så krever de stell av en eller slag, noe som blir slitsom for meg.

Ikke ta det ille opp, men har ikke dere også stoffskifte, og sliter med slitsomhet osv?

Beklager å måtte bremse dere, dere vil jo meg det beste.

Jeg har lest det Anisa skriver, og velger å tilgi min søster og mor, fordi de ikke har evne til å forstå seg på meg. De prøver å hjelpe meg, men den hjelpen de gir, blir feil for meg. Men det skjønne de ikke. Det beste er nok å akseptere at sånt er det, og at det for alltid vil være slikt. Da er det heller bedre, at jeg gjør noe med det selv. Som f.eks. å ta en pause i fra familien. Og det kan jeg gjøre ved å flytte bort i fra de, og være borte i fra de en stund. Det er vel det som skal til, for at jeg igjen skal våkne til liv, og gløde. Flytte til et nytt sted, hvor ingen kjenner meg, og jeg kan utfordre meg selv, ved å være på en slikt sted. Selv om jeg og søster er uenig og krangler, så er søster også enig at jeg bør flytte på meg, for å få det bedre med meg selv.

Men uansett, et nytt år har begynt, å jeg håper og ønsker at dette året, skal bli mye bedre enn det forrige året! Og jeg takker for alle svarene jeg har fått! Dere er unike, og sterke personer. Med deres bakgrun og personligheter.

Så en MEGA til dere alle må det bli!