Jeg antar at min forfar og formor gjorde slik: de hadde vært på jakt, og grillet, kokte og tørket kjøttet, til forskjellig bruk. Fettet var dyrebart, ble tatt vare på, kanskje samlet i tarmene til dyret de hadde nedlagt. Fettet kunne brukes til mye, næring og lys i hulen. Jeg antar at hovedinntak av mat var kjøtt og fisk. Så samlet de: bringebær, markjordbær, blåbær, nøtter, ville gulerøtter og andre røtter, frø av ymse slag:quinoa, sikkert en forløper for vår hvete og havre, amarant og det som fantes i nærmiljøet. Av frøene kunne de for eksempel lage kaker, blandet sammen med fettet og steke dem over glørne.

Og de levde da godt? De hadde kanskje en kort levetid sammenliknet med oss, ingen fastleger, operasjonsstuer, røntgen, mye kulde og trekk i huler og andre bosteder.

Om noen forsøker å leve helt uten karbohydrater, vet ikke om det er et lurt trekk. Men å senke karbohydratinnholdet er jo å bevege seg tilbake til menneskets urdiett. Og det tror jeg vi godt kan tåle.