Det er derfor jeg beskriver det som "de hvite hverdagskarbohydratene". Jeg tror nemlig at karbohydrater "med mening i" - altså de som "blir med på kjøpet" når man spiser for eksempel grønnsaker med vitaminer og mineraler (spesielt rotgrønnsaker gir jo en del karbohydrater) sjelden kan gjøre noen skade. De kommer som regel sammen med så store mengder fiber at det skal godt gjøres å overspise dem.

Derimot er hvitt mel, polert ris, raffinert sukker osv "tom energi". Og det er jo ikke bra, selv om man kan kompensere med tilskudd så bør det være "plan B". Og de hvite karbohydratene har enda en ulempe som tom energi fra fett ikke har; de gir blodsukkersvingninger.

Og så er det forskjell på folk. En idrettsutøver bør kanskje ha mer karbohydrater enn en sofagris. Og kanskje er det også forskjeller innvendig som man bør ta hensyn til ... Hvem vet - kanskje blodtypedietten har noe for seg. (Har ikke satt meg inn i den.) Det er iallfall rimelig sikkert at man som stoffskiftesyk bør tenke seg om i forhold til å spise store mengder soya.