Stress forklarer ikke tarmplager

[Hansen]

Jojo, er jo helt på line med deg smgj, og tar klart avstand fra det overforbruk som foregår, og som det etter mitt syn også stimuleres til.
Men karbohydrater er det den organsisme jeg bor i går på. Uten så dør jeg.
Uten at barn i de folkegrupper vi i vesten ynder å kalle laverestående (fy faen for et ordvalg) får sin villhonning, så blir de tilbakestående individer i sin stamme - eller de dør.

Det som er viktig her, er kilden til de karbohydrater kroppen må ha til sin forbrenning.
Og denne saken dreier seg om at vi bløffer smaksorganene til å fryde seg mens kroppen får lide.

Og jo - spørsmålet om karbohydrat er stoort, men dette tema er bare en del av det.
En del som handler om den bløff vi så gjerne tar imot.....

[rexxy69]

Jojo, er jo helt på line med deg smgj, og tar klart avstand fra det overforbruk som foregår, og som det etter mitt syn også stimuleres til.
Men karbohydrater er det den organsisme jeg bor i går på. Uten så dør jeg.
Uten at barn i de folkegrupper vi i vesten ynder å kalle laverestående (fy faen for et ordvalg) får sin villhonning, så blir de tilbakestående individer i sin stamme - eller de dør.

Vet ikke om du snakker om deg selv Finn men generelt hos mennesket må vi ikke ha karbohydrat så lenge maten inneholder tilstrekkelig med proteiner og fett. Men litt vanskelig å komme helt utenom karbohydrat om du skal ha nok protein og fett. Kjøtt inneholder jo f,eks, glykogen som består av glukoseenheter og er lagringsform for glukose i dyreorganismen. Men helt satt på s****en må vi ikke ha karbohydrat. Kroppen lager uansett den glukosen organismen har behov for forutsatt at det er andre substanser å lage den av. Etterhvert som konsentrasjon av glukose i blodet og cellene reduseres stimuleres leveren til å nydanne glukose fra andre substanser - glukoneogenesen. Glyserol som er spaltningsprodukt av triglyserider omdannes i leveren til glucose. Ved langvarig sult (som dine "laverestående" ofte må lide under) er det først og fremst mangel på aminosyrer dannet ved nedbrytning av kroppsprotein som forårsaker glucosemangelen til hjernen siden aminosyrer dannet fra nedbrytning av kroppsprotein er det viktigste råmaterialet for nydannelse av glucose i sultfase. (Aminosyrer kan f.eks. omdannes til glucose eller fettsyrer ved at den N-holdige gruppen i molekylet fjernes). En betydelig del av cellenes protein kan mobiliseres til glucosedannelse uten at det går drastisk ut over cellefunksjonen.

Det som er viktig her, er kilden til de karbohydrater kroppen må ha til sin forbrenning.
Og denne saken dreier seg om at vi bløffer smaksorganene til å fryde seg mens kroppen får lide.

Der er vi helt enige

Og jo - spørsmålet om karbohydrat er stoort, men dette tema er bare en del av det.
En del som handler om den bløff vi så gjerne tar imot.....

Det er ett enormt tema og ganske komplisert, selv synes jeg det er interessant at så mange med stoffskiftelidelser sliter med over/undervekt, insulinresistens, fordøyelsesproblemer osv. sett i sammenheng med at kroppen lagrer overskuddet av de næringsstoffer den tar opp i form av fett og glykogen. Der overtar det endokrine systemet og regulerer lagringen og mobiliseringen av næringsstoffer.
Reguleringen av av energiomsetningen er i hovedsak hormonell, med bidrag fra det sympatiske nervesystemet gjennom nervefiber til lever og fettvev. Det er i hovedsak insulin og glykagon fra bukspyttkjertelen og adrenalin fra binyremargen. Samtidig har kortisol (fra binyrebarken) en viktig rolle i at det øker protein, og fettnedbrytning og reduserer karbohydratomsetningen. Kortisol som vi snakker mye om her på forumet stimulerer således glucoseproduksjonen og øker glucosekonsentrasjonen i blod. Det er således mekanismen bak kortisols kjente antiinsulinvirkning.

Kanskje litt på siden men..

Også litt om stress og tarmplager:
Jeg er alltid glad for all forskning som prøver å se forbi det psykiske aspektet når man ikke finner noe fysisk galt. Stress kan defineres som påkjenninger som truer med å endre kroppens indre miljø. I alle stresssituasjoner øker kortisolsekresjonen fra binyremargen. Denne økningen stimuleres fra sentralnervesystemet gjennom hypothalamus, som ved å øke produksjon av ACTH-RH (Releasing hormone) stimulerer hypofyseforlappens ACTH-sekresjon. Virkningene av kortisol er bla. økning av blodkonsentrasjonen av glucose. En annen kjent stressreaksjon av stress er aktivering av den sympatiske delen av nervesystemet (det ikke viljestyrte) med økt sekresjon av adrenalin fra binyremargen - det fører også til økt glukosekonsentrasjone i blodet. Denne økningen av blodglucose er med på å sikre næringstilførselen til hjernen. Det mest interessante er imidlertid kanskje for oss at blodkonsentrasjonen i stressituasjone av andre hormoner også øker - bla. tyroideahormoner og prolaktin. Hvor mye tyroideahormonene har å si for kroppens evne til å tåle stressede situasjoner er imidlertid dårlig kartlagt.

Disse hormonene nevnes i en bisetning i nær sagt all medisinsk litteratur som omhandler prosesser som har med kroppens indre miljø å gjøre - om det er varmeregulering, fordøyelse osv. men avsluttes alltid med "ikke kartlagt". Kanskje det er på tide at noen gjør alvorlige forsøk på å kartlegge disse hormonenes betydning!!

Ble mye om mer enn karbohydrater og tarmplager - men er nok litt i overkant opptatt av dette........ det er jo bare ikke å lese det eller flytte det om det ble trådkapring eller helt på viddene. Jeg er sykemeldt om dagen så har så mye tid til å lese..

H:-)

[Hansen]

Jeg kan ikke sålett være enig i at man ikke trenger karbohydrater.
Ok, det kan være ment i temaer jeg ikke har tenkt på - feks. å overleve uten karbohydrater går nok en stund.
Men for at en frisk kropp skal kunne yte noe, er det helt umulig å klare seg uten tilskudd av karbohydrater i kosten.
Kroppens karbolager er 1000gram muskelnært + 100gram i leveren. I kroppen heter det glykose.

Hjernen er krevende.
Er gjennomsnittlig 2% av kroppsvekten, men forbruker 25% av den glykose leveren kan levere.
Den bruker også nesten alt det lactat vi får i oss når den er i hvilestilling (skifter til glykose der det er funksjon, når det er funksjon der)
Og til dette går det med 20% av den oxygen lungene kan ta opp.
Så skal 98% av kroppen klare seg med resten da......
Et regnestykke på dette vil være omtrentlig, men av et inntak på 2000kCal vil hjernen ta 400 av dem - det er 100gram blodsukker bare til hjernen !
Så mye kan ikke jeg se at kroppen kan skaffe uten å spise noe karbo.
Og hvis man ikke dekker dette + kroppens behov, vil glykosen først skaffes av opplageret fett, og når det er lite igjen av det, kan kroppens proteiner fungere som lager for glykoseproduksjon. Det er altså kroppens muskulatur vi snakker om som vil forsvinne til glykose.
Karbohydrat er så viktig for kroppen at den ofrer musklene for å få det - jeg tenker sånn at man ikke kan overse en slik oppførsel.

Man kan gjerne argunmentere med at "alle" har for mye fett og kan derfor klare seg uten karbo. Men det er heller ikke noe liv, og det gjelder jo ikke lengere enn til at depoene er blitt lave.
Alt går langsommere når kroppen er på fettforbrenning. Det vet alle som har syklet så lenge at karbolageret er blitt nesten tomt.
Syklister kaller det "å møte veggen".
De trener nettopp på å øke leverens produksjonshastighet i denne prosessen. Etter et par timers sykling kommer all glykose fra fettomdanningsprosessen.
Men vi er ikke syklister alle sammen ? hehe - jeg er

Jeg mener ikke å si at vi ikke trenger fett og proteiner.
Det kan gjerne være så høyt som 60% av matinntakets energi.
Men uten karbohydrater i maten duger helten ikke.

Er det skadelig å ikke spise karbohydrater ?
Vel, det diskuteres jo heftigt for tiden og mange momenter svirrer i luften.
Ikke alle tåler den stigning i ketoner som oppstår.

Mange mener vel også at i vektreduksjon er det ikke farlig, men vekten kan jo ha kommet fordi man ikke har god nok evne til å omdanne fett til glykose. Å anta at alle overvektige egentlig er friske overspisere, ala det Kari Jackeson gjorde, er etter min mening arogant.

Man linker også dette til forskjellige hjernetilstander.
Det er ikke vanskelig å skaffe søkesvar som understøtter både begunstigelse og skade på hjernen ved low carbo diett, men understrek LOW.
Går man lenger ned enn Low, er saken ganske entydig. Til og med hjernekreft viser en statistisk signifikant økning hvis man ikke spiser noe karbo.
http://www.futurepundit.com/archives/005784.htm
http://www.youtube.com/watch?v=_Rk9jZZZhBw

[smgj]

Det er derfor jeg beskriver det som "de hvite hverdagskarbohydratene". Jeg tror nemlig at karbohydrater "med mening i" - altså de som "blir med på kjøpet" når man spiser for eksempel grønnsaker med vitaminer og mineraler (spesielt rotgrønnsaker gir jo en del karbohydrater) sjelden kan gjøre noen skade. De kommer som regel sammen med så store mengder fiber at det skal godt gjøres å overspise dem.

Derimot er hvitt mel, polert ris, raffinert sukker osv "tom energi". Og det er jo ikke bra, selv om man kan kompensere med tilskudd så bør det være "plan B". Og de hvite karbohydratene har enda en ulempe som tom energi fra fett ikke har; de gir blodsukkersvingninger.

Og så er det forskjell på folk. En idrettsutøver bør kanskje ha mer karbohydrater enn en sofagris. Og kanskje er det også forskjeller innvendig som man bør ta hensyn til ... Hvem vet - kanskje blodtypedietten har noe for seg. (Har ikke satt meg inn i den.) Det er iallfall rimelig sikkert at man som stoffskiftesyk bør tenke seg om i forhold til å spise store mengder soya.

[Hansen]

Jo, det er nettopp slike som du nevner som står for det meste av overforbruket en vil til livs.
Men det er egentlig et annet tema, men ikke mindre viktig !

[Vigdis]

Jeg antar at min forfar og formor gjorde slik: de hadde vært på jakt, og grillet, kokte og tørket kjøttet, til forskjellig bruk. Fettet var dyrebart, ble tatt vare på, kanskje samlet i tarmene til dyret de hadde nedlagt. Fettet kunne brukes til mye, næring og lys i hulen. Jeg antar at hovedinntak av mat var kjøtt og fisk. Så samlet de: bringebær, markjordbær, blåbær, nøtter, ville gulerøtter og andre røtter, frø av ymse slag:quinoa, sikkert en forløper for vår hvete og havre, amarant og det som fantes i nærmiljøet. Av frøene kunne de for eksempel lage kaker, blandet sammen med fettet og steke dem over glørne.

Og de levde da godt? De hadde kanskje en kort levetid sammenliknet med oss, ingen fastleger, operasjonsstuer, røntgen, mye kulde og trekk i huler og andre bosteder.

Om noen forsøker å leve helt uten karbohydrater, vet ikke om det er et lurt trekk. Men å senke karbohydratinnholdet er jo å bevege seg tilbake til menneskets urdiett. Og det tror jeg vi godt kan tåle.

[Hansen]

Absolutt.
Hvis vi levde som våre forfedre Vikingene, hadde vi sikkert ikke alle de helseplagene vi dras med idag.
Da var jo klimaet mye varmere, uten granskog men masse eik, og villsvin og annet vilt som gikk å nappet den maten som så fristende ut.
Det blir det sunn mat av.
Det var i "førpotetens tidsalder" da, feks en 300grams biff med neper eller kålrot og masse smør.
Der er det fint lite karbohydrat, men de dyrket jo spelt, og det ga sikkert nok.

[Vigdis]

I boka Bedre uten brød, som jeg leser, skriver forfatteren at det optimale er 72 gram karbohydrater pr dag. Vi ligger på 270-310 gram. Så det er å gå ned ca en fjerdedel. Ikke ned til null altså.

Jo, jeg tror også vikingtida hadde mye god mat. Frillene/slavene fikk vel ikke så bra stell! Skulle gjerne vært middagsgjest både der og hos noen huleboere!

[Vigdis]

De australske forskerne Peter Gibson og Susan Shepherd har introdusert begrepet FODMAPs (Fermentable Oligo-, Di- and Monosaccharides and Polyols) – altså tungt fordøyelige, fermenterbare karbohydrater, sier Valeur.

- De har vist at en diett med få FODMAPs er effektiv for å redusere plagene til folk som sliter med irritabel tarm.

Det samme kan gjelder uløselige kostfiber, som finnes i grove kornprodukter og mange typer grønnsaker.

- Leger har lenge oppfattet og behandlet IBS som en slags fibermangelsykdom, men dette synet er i liten grad vitenskapelig underbygget, skrev Valeur, Hilde Tang Hystad og Arnold Berstad fra UiB i Norsk tidsskrift for ernæring i 2010.

- Tilskudd av uløselig fiber hos IBS-pasienter ser faktisk ut til å forverre symptomene.

http://www.forskning.no/artikler/2011/august/295541

Balderklinikken skriver om SIBO og hvordan det kan testes.

SIBO – luftplager og irritert tarm
Er du plaget med oppblåst mage, har prøvd dietter og/eller tilskudd, f.eks. probiotika, og alikevel ikke blitt bedre? Kanskje du har en bakteriell overvekst i tynntarmen (SIBO – Small Intestinal Bacterial Overgrowth).

Om informasjonen om SIBO er vrien å forstå på engelske steder, forsøk heller denne siden på norsk.

Vanlige ved SIBO:

Vanlige symptomer
Store luftproblemer – oppblåst og flatulens/luftavgang – og det ikke er sopp
Magesmerter
Raping
Symptomene utvikler seg ofte i løpet av dagen.
Bedre når du spiser lite/ingen ting.
Kronisk diaré eller forstoppelse
Vanlig ved irritabel tarm syndrom
Hodepine
Tilbakevendene vitamin B12 mangel
Vekttap (ved mer uttalte tilfeller)
Tåler sukker og kunstige søtstoffer, men ikke sukrin og fruktose.
Reagerer på en del forskjellige typer grønnsaker og frukt.

Fra Balderklinikken

Her er en liste på engelsk over mat man bør unngå hvis man tror at man har SIBO.

[Vigdis]

Kilder
J Hum Nutr Diet. 2011 Oct;24(5):487-95. doi: 10.1111/j.1365-277X.2011.01162.x. Epub 2011 May 25. Comparison of symptom response following advice for a diet low in fermentable carbohydrates (FODMAPs) versus standard dietary advice in patients with irritable bowel syndrome. Staudacher HM, Whelan K, Irving PM, Lomer MC. Source: King's College London, Nutritional Sciences Division, London, UK PMID: 21615553
J Am Diet Assoc 2010 Oct; 110(10):1469-76. Evelopment and validation of a comprehensive semi-quantitative food frequency questionnaire that includes FODMAP intake and glycmic index. Barrett JS, Gibson PR. Monash University, Estern Health Clinical School, Victoria, Australia. Jacqueline.barret»med.monash.edu.au. PMID: 20869485
J Gastroenterol Hepatol. 2011 Apr;26 Suppl 3:128-31. doi: 10.1111/j. 1440-1746.2011.06650.x. Food intolerance in functional bowel disorders. Gibson PR. Eastern Health Clinical School, Monash University and Eastern Health, Box Hill, Victoria, Austraila. peter.gibson@monash.edu PMID:21443725
J Gastroenterol Hepatol. 2010 Aug;25(8):1366-73. Manipulation of dietary short chain carbohydrates alters the pattern of gas production and genesis of symptoms in irritabe bowel syndrome. Ong DK, Mitchell SB, Barret JS, Shepherd SJ, Irving PM, Biesiekierski JR, Smith S, Gibson PR, Muir JG. Department of Medicine, Eastern Health Clinical School, Monash Univerity, Victoria, Australia. PMID:30659225
J Crohns Colitis. 2009 Feb;3(1):8-14. Epub 2008 Dec 6. Reduction of dietary poorly absorbed short-chain carbohydrates (FODMAPs) improves abdominal symptoms in patients with inflammatory bowel disease-a pilot study. Gearry RB, Irving PM, Barrett JS, Nathan DM, Shepherd SJ, Gibson PR. Monash University Department of Medicine and Department of Gastroenterology, Box Hill Hospital, Box Hill, Victoria, Autralia. PMID:21172242
J Gastroenterol Hepatol. 2010 Feb;25(2):252-8. Evidence-based dietary management of functional gastrointestinal symptoms: The FODMAP approach. Gibson PR, Shepherd SJ. Monash Univerity Department of Medicine, Box Hill Hospital, Box Hill, Victoria, Australia. peter.gibson@med.monash.edu.au