Jeg har jo vært hos homeopat - endog to ganger.
Jeg husker at mine døttre og jeg hadde samme sukkerpiller - de på en tåteflaske til sin dukke, kjøpt på butikken - jeg fra homeopaten. De var helt like
Den første før jeg kunne noe om stoffskiftet - andre gangen kunne jeg litt mer, og nok til å avsløre behandlerens manglende kunnskaper på området.

Likevel må jeg si at jeg ikke har avskrevet alt ved homeopatien.
Jeg liker måten man møter problemet på.
Men ikke at man sitter fast i gamle tankemodeller.
Særlig ikke potensieringstanken, som jeg mener må avskrives hvis man ikke skal mistenke humbug fra første stund.

Jeg ble jo ikke bra uansett hvor jeg henvendte meg. Var også innom kiropraktikk. Og legen hadde jeg et svært ambivalent forhold til, som var under stadig utvikling, om jeg kan si det sånn.
Forsikringer om Levaxinets velsignelser slo jo ikke til hos meg......
Jeg endte opp i frustrasjon med fabuleringer om hvor dypt i Dantes brønn jeg kom til å havne......
Dere vet, den brønnen med 9 nivåer stigende mot dypet, hvor fanden selv lå nederst, fastfrosset i isen - og politikere,og andre jeg syns fortjente det,var forvist til 9.nivå.
hehe