Det er ikke lett å finne en virkelig god lege. De er bare mennesker de også. Og mange mangler empati, de bryr seg kun om blodprøver og ikke om de klagene vi gerne legger fra oss på legekontoret. De er overfladiske, stresset, du kan lett føle deg avvist. Eller de blir, som du beskriver, provosert av at du velger å forholde deg til en lege til, og lytter til hans råd, som er annerledes enn fastlegens råd.

Det minner om et ekteskap slik han uttrykker seg. Du er nesten, eller helt utro, og det vil han ikke ha noe av. Da kan du like gjerne gå. Kan en fastlege si slike ting som han sier til deg? Det er jo han som yter service, og du kommer for å få noen av tjenestene han tilbyr.

Uansett er du tydeligvis en brysom pasient, og det vil han helst slippe. Tenk så intellektuelt og faglig stimulerende det kunne være for ham å ha en pasient som gjør noe annet, noe han ikke har hørt om? Kanskje det til og med resulterer i at pasienten blir bedre? Det måtte da være spennende å se noe slikt? Jeg får jo også assosiasjoner til presteskapet. Her kommer du med vranglære. Ut av kirka med deg!

Håper du finner en god lege