Ikke min feil likevel :)

[Siljenta]

Så bra at du har fått vært hos legen, tatt blodprøver og helt sikkert fått en resept på levaksin Har du henta medisinen og allerede tatt en tablett eller? Det blir spennende å høre hvordan det går med deg framover. Du har flotte innlegg som er velskrevne og åpenhjertige!
Jeg synes også at å begynne rett på 100 mg levaksin hørtes litt mye ut. Noen tåler det helt sikkert, mens andre sliter med hjertebank, skjelving, kortpustethet, for å nevne noen eksempler når det blir for mye på kroppen på en gang. Du får lytte svært nøye til kroppen din nå fremover. Får du sterke overdose symptomer, bør du etter min mening starte opp litt mer forsiktig. Men målet over tid, blir å få ned TSH til 0,5-1,5 og FT4 opp til øvre referanseområde. Etter det bør du finjustere etter hvordan du føler deg. Men dette tar tid å finne ut av altså. Etter min mening bør du ligge minst 6 uker på samme dose, for å få et inntrykk av hvordan du fungerer på akkurat den dosen

Jeg har ikke henta medisinen enda, jeg sovna da jeg kom hjem fra legen å våkna ikke før 19.00, så jeg får hente det i morgen.
Kjempe hyggelig å høre hva du synes om innleggene mine, jeg har hoppa mellom å skrive i "ikke min feil likevel" og "dagbøker", men er vel denne som har endt opp med å være mest aktiv

Jeg vet ikke hva som er mye eller ikke til å starte rett på, men jeg har jo sett flere steder der jeg har lest om folk som har starta på medisiner å de starta på 25mcg, så jeg stussa litt over det, men må vel bare stole på legen (?). Han ba meg også om at jeg ikke skulle mikse og trikse med medisinene, ikke ta to en dag hvis jeg glemmer dagen før f.eks, eller ikke gå ned eller opp i dose uten at han har sagt no, å det har jeg ikke planer om heller så.

Jeg skal tilbake å ta blodprøve igjen 16desember, og legetime 20des, så blir om litt over 5uker før vi skal se på de nye resultatene.

Det kommer sikkert noen innlegg her senere om hva du bør gjøre ang Nav av noen som har litt greie på sånt, men jeg ville anbefalt deg denne framgangsmåten:


Ring Saksbehandler på NAV og be om et møte.


Gå på møtet og forklar situasjonen. At du har fått en kronisk sykdom som kommer snikende, og som ofte begynner med diffuse symptomer man ikke helt kan sette fingeren på. Si at du har hatt sykdommen i flere år, og at du nå har møtt veggen med full kraft, og at du nå ikke er istand til å jobbe. Gjerne også at den har ødelagt for skolegangen din. Osv.... Og så spør du saksbehandler:

"Hva gjør jeg nå?" Da må saksbehandler informere deg om rettighetene dine, og hva som er best for deg i din situasjon. Saksbehandler kommer til å kreve dokumentasjon fra legen din. Da spør du om han/hun kan skrive ned nøyaktig hva som skal dokumenteres. (så slipper du mange runder att og fram fra nav til legen, fra legen til nav... fordi det mangler noe)

Deretter tar du kontakt med legen din, og gir han beskjed om hva du trenger av dokumentasjon fra hans sin side. Og det ordner han helt sikkert, bare du er klar på hva nøyaktig hva du trenger. Og en ting til.... Du MÅ bare gi det første innlegget ditt både til saksbehandler og legen (det som ligger på forsida her) De kommer til å forstå mye bedre hvordan du har det. Det er så lett for dem å avvise folk som ikke har nakkekrage og gips, eller noe annet som synes utenpå kroppen.

Synes det var en super fremgangsmåte, tusen takk! Jeg er ikkeno flink til sånne ting, å jeg har null peiling på om jeg skal snakke med noen, sende inn søknad, hva jeg skal legge fram, sende en mail, whatever, men nå vet jeg mer.. tusen takk
Eneste som er er at jeg ikke følte jeg fikk no forståelse hos legen, å da er det vanskelig å tro at NAV skal se saken fra min side. Å jeg er egentlig ikke så glad i å klage, selv om det kanskje virker sann utifra innleggene mine her, men her inne er jeg brutalt ærlig.. jeg er anonym.. hehe..
Sykepleieren som tar blodprøver på legekontoret mitt er faktisk den eneste jeg har møtt som viser meg forståelse, noe jeg er så ufattelig glad for. Hun satt i betalingsluka da jeg skulle betale i stad, å hun husket meg fra sist, lurte på hvordan det sto til med meg å vi sto faktisk en liten stund å prata, ikke om min sykdoms-greie, men sann generelt rundt det. Det var faktisk ganske godt å endelig snakke med noen som skjønner (bortsett fra dere da). Å jeg sa at jeg skulle tilbake 16des, å hun sjekket jobblista si, å sa at hun skulle jobbe igjen da, å jeg lot henne få vite at jeg var veldig glad for det. Hun er faktisk den eneste jeg stoler på når det kommer til blodprøver. Helt siden første gangen hun tok blodprøve av meg så har jeg alltid håpa på at hun var der. Hun tok også vare på noen papirer for meg ang neste blodprøve.
Jeg har ikke ville bytte legekontor fordi jeg har vært fornøyd med legen min, samt at hun jobber der. Nå begynner jeg å tvile litt på legen min, så nå er det henne ene og alene sin grunn til at jeg vil fortsette å gå dit, selv om det kanskje er ett litt tynt grunnlag. Også fordi det er ett stykke for meg å dra.

mm.... Ble kanskje litt rotete dette her, men i dag er jeg surrete i hodet

Jeg synes ikke det overhode! jeg synes innlegget var veldig lett å forstå, å det hjalp meg masse.. Tusen takk