Ikke min feil likevel :)

[smgj]

Om du har fått utskriften står det som regel
s-TSH (0,3-2,5) 16,4 for å gi et tulleeksempel. Da er tallene i parantes referanseområdet.

Om du bare fikk en håndskrevet lapp så be om en utskrift neste gang. Det har du krav på og du bør ta vare på disse og notere deg dato og medisindose (før og etter) slik at du holder rede på hvilken dose som ga deg hvilke resultater. Det er også fint å føre en liten dagbok hvor man bare noterer hvordan man har det (bedre/verre/frossen/trøtt osv) sånn at man kan snakke med legen ikke bare om blodverdier, men også om hvordan man føler seg.

Målet for deg er jo å FØLE deg bra, ikke å ha perfekte blodverdier, og av og til må man også overbevise legen om dette (men den tid, den sorg - nå trenger du bare å samle data så får du ta analysen når du har fått satt deg mer inn i hva dette innebærer og hva du skal se etter).

100µg er høyere enn mange begynner, men du er ung og vedkommende har nok gjort en vurdering på at du tåler en så bratt økning. Du trenger det helt sikkert.

[Siljenta]

Om du har fått utskriften står det som regel
s-TSH (0,3-2,5) 16,4 for å gi et tulleeksempel. Da er tallene i parantes referanseområdet.

Om du bare fikk en håndskrevet lapp så be om en utskrift neste gang. Det har du krav på og du bør ta vare på disse og notere deg dato og medisindose (før og etter) slik at du holder rede på hvilken dose som ga deg hvilke resultater. Det er også fint å føre en liten dagbok hvor man bare noterer hvordan man har det (bedre/verre/frossen/trøtt osv) sånn at man kan snakke med legen ikke bare om blodverdier, men også om hvordan man føler seg.

Målet for deg er jo å FØLE deg bra, ikke å ha perfekte blodverdier, og av og til må man også overbevise legen om dette (men den tid, den sorg - nå trenger du bare å samle data så får du ta analysen når du har fått satt deg mer inn i hva dette innebærer og hva du skal se etter).

100µg er høyere enn mange begynner, men du er ung og vedkommende har nok gjort en vurdering på at du tåler en så bratt økning. Du trenger det helt sikkert.

Ja, jeg fant referanseområde-greine.. skrev dem i innlegget rett før deg.

Egentlig virka det ikke som om legen kunne hjelpe meg så mye.. Da jeg spurte litt om hvordan jeg skal forholde meg til NAV og sant så sa han bare at han ikke kunne hjelpe meg.. Det måtte jeg fikse selv.. Synes det hadde vært greit med en attest ellerno.. menmen.. alt han sa var at de kunne hjelpe meg med å finne jobb, men det er jo nettopp det jeg prøvde å si til han at jeg ikke orker nå. Er så fryktelig sliten..

[smgj]

Oki. Det han skrev inn er de referanseområdene du skal forholde deg til når du er på medisin. Dersom du går på medisin og hadde en TSH på 4 ville du etter all sannsynlighet være undermedisinert. Legen din virker ikke helt på jordet i så henseende.

Ad NAV får du sikkert svar fra andre. Jeg har ikke noen erfaring, dessverre.

[knokkel]

Så bra at du har fått vært hos legen, tatt blodprøver og helt sikkert fått en resept på levaksin Har du henta medisinen og allerede tatt en tablett eller? Det blir spennende å høre hvordan det går med deg framover. Du har flotte innlegg som er velskrevne og åpenhjertige!
Jeg synes også at å begynne rett på 100 mg levaksin hørtes litt mye ut. Noen tåler det helt sikkert, mens andre sliter med hjertebank, skjelving, kortpustethet, for å nevne noen eksempler når det blir for mye på kroppen på en gang. Du får lytte svært nøye til kroppen din nå fremover. Får du sterke overdose symptomer, bør du etter min mening starte opp litt mer forsiktig. Men målet over tid, blir å få ned TSH til 0,5-1,5 og FT4 opp til øvre referanseområde. Etter det bør du finjustere etter hvordan du føler deg. Men dette tar tid å finne ut av altså. Etter min mening bør du ligge minst 6 uker på samme dose, for å få et inntrykk av hvordan du fungerer på akkurat den dosen.

Det kommer sikkert noen innlegg her senere om hva du bør gjøre ang Nav av noen som har litt greie på sånt, men jeg ville anbefalt deg denne framgangsmåten:


Ring Saksbehandler på NAV og be om et møte.


Gå på møtet og forklar situasjonen. At du har fått en kronisk sykdom som kommer snikende, og som ofte begynner med diffuse symptomer man ikke helt kan sette fingeren på. Si at du har hatt sykdommen i flere år, og at du nå har møtt veggen med full kraft, og at du nå ikke er istand til å jobbe. Gjerne også at den har ødelagt for skolegangen din. Osv.... Og så spør du saksbehandler:

"Hva gjør jeg nå?" Da må saksbehandler informere deg om rettighetene dine, og hva som er best for deg i din situasjon. Saksbehandler kommer til å kreve dokumentasjon fra legen din. Da spør du om han/hun kan skrive ned nøyaktig hva som skal dokumenteres. (så slipper du mange runder att og fram fra nav til legen, fra legen til nav... fordi det mangler noe)

Deretter tar du kontakt med legen din, og gir han beskjed om hva du trenger av dokumentasjon fra hans sin side. Og det ordner han helt sikkert, bare du er klar på hva nøyaktig hva du trenger. Og en ting til.... Du MÅ bare gi det første innlegget ditt både til saksbehandler og legen (det som ligger på forsida her) De kommer til å forstå mye bedre hvordan du har det. Det er så lett for dem å avvise folk som ikke har nakkekrage og gips, eller noe annet som synes utenpå kroppen.

Hmm.... Ble kanskje litt rotete dette her, men i dag er jeg surrete i hodet

God bedring

[smgj]

Hmm.... Ble kanskje litt rotete dette her, men i dag er jeg surrete i hodet

Jeg synes det var bådet klokt og klart, jeg.

[Vigdis]

Angående B-12. dersom du ikke vil ta sprøyter, går det an å bruke flytende B-12. det tas opp lettere av kroppen enn tabletter. Men du må kjøpe det på nett, apotek i Norge har det ikke. iherb.com har for eksempel en rimelig fra NOW foods. Husk 200 krs tollregel, ellers blir det dyrt....

Lykke til med å få det bedre

[Siljenta]

Så bra at du har fått vært hos legen, tatt blodprøver og helt sikkert fått en resept på levaksin Har du henta medisinen og allerede tatt en tablett eller? Det blir spennende å høre hvordan det går med deg framover. Du har flotte innlegg som er velskrevne og åpenhjertige!
Jeg synes også at å begynne rett på 100 mg levaksin hørtes litt mye ut. Noen tåler det helt sikkert, mens andre sliter med hjertebank, skjelving, kortpustethet, for å nevne noen eksempler når det blir for mye på kroppen på en gang. Du får lytte svært nøye til kroppen din nå fremover. Får du sterke overdose symptomer, bør du etter min mening starte opp litt mer forsiktig. Men målet over tid, blir å få ned TSH til 0,5-1,5 og FT4 opp til øvre referanseområde. Etter det bør du finjustere etter hvordan du føler deg. Men dette tar tid å finne ut av altså. Etter min mening bør du ligge minst 6 uker på samme dose, for å få et inntrykk av hvordan du fungerer på akkurat den dosen

Jeg har ikke henta medisinen enda, jeg sovna da jeg kom hjem fra legen å våkna ikke før 19.00, så jeg får hente det i morgen.
Kjempe hyggelig å høre hva du synes om innleggene mine, jeg har hoppa mellom å skrive i "ikke min feil likevel" og "dagbøker", men er vel denne som har endt opp med å være mest aktiv

Jeg vet ikke hva som er mye eller ikke til å starte rett på, men jeg har jo sett flere steder der jeg har lest om folk som har starta på medisiner å de starta på 25mcg, så jeg stussa litt over det, men må vel bare stole på legen (?). Han ba meg også om at jeg ikke skulle mikse og trikse med medisinene, ikke ta to en dag hvis jeg glemmer dagen før f.eks, eller ikke gå ned eller opp i dose uten at han har sagt no, å det har jeg ikke planer om heller så.

Jeg skal tilbake å ta blodprøve igjen 16desember, og legetime 20des, så blir om litt over 5uker før vi skal se på de nye resultatene.

Det kommer sikkert noen innlegg her senere om hva du bør gjøre ang Nav av noen som har litt greie på sånt, men jeg ville anbefalt deg denne framgangsmåten:


Ring Saksbehandler på NAV og be om et møte.


Gå på møtet og forklar situasjonen. At du har fått en kronisk sykdom som kommer snikende, og som ofte begynner med diffuse symptomer man ikke helt kan sette fingeren på. Si at du har hatt sykdommen i flere år, og at du nå har møtt veggen med full kraft, og at du nå ikke er istand til å jobbe. Gjerne også at den har ødelagt for skolegangen din. Osv.... Og så spør du saksbehandler:

"Hva gjør jeg nå?" Da må saksbehandler informere deg om rettighetene dine, og hva som er best for deg i din situasjon. Saksbehandler kommer til å kreve dokumentasjon fra legen din. Da spør du om han/hun kan skrive ned nøyaktig hva som skal dokumenteres. (så slipper du mange runder att og fram fra nav til legen, fra legen til nav... fordi det mangler noe)

Deretter tar du kontakt med legen din, og gir han beskjed om hva du trenger av dokumentasjon fra hans sin side. Og det ordner han helt sikkert, bare du er klar på hva nøyaktig hva du trenger. Og en ting til.... Du MÅ bare gi det første innlegget ditt både til saksbehandler og legen (det som ligger på forsida her) De kommer til å forstå mye bedre hvordan du har det. Det er så lett for dem å avvise folk som ikke har nakkekrage og gips, eller noe annet som synes utenpå kroppen.

Synes det var en super fremgangsmåte, tusen takk! Jeg er ikkeno flink til sånne ting, å jeg har null peiling på om jeg skal snakke med noen, sende inn søknad, hva jeg skal legge fram, sende en mail, whatever, men nå vet jeg mer.. tusen takk
Eneste som er er at jeg ikke følte jeg fikk no forståelse hos legen, å da er det vanskelig å tro at NAV skal se saken fra min side. Å jeg er egentlig ikke så glad i å klage, selv om det kanskje virker sann utifra innleggene mine her, men her inne er jeg brutalt ærlig.. jeg er anonym.. hehe..
Sykepleieren som tar blodprøver på legekontoret mitt er faktisk den eneste jeg har møtt som viser meg forståelse, noe jeg er så ufattelig glad for. Hun satt i betalingsluka da jeg skulle betale i stad, å hun husket meg fra sist, lurte på hvordan det sto til med meg å vi sto faktisk en liten stund å prata, ikke om min sykdoms-greie, men sann generelt rundt det. Det var faktisk ganske godt å endelig snakke med noen som skjønner (bortsett fra dere da). Å jeg sa at jeg skulle tilbake 16des, å hun sjekket jobblista si, å sa at hun skulle jobbe igjen da, å jeg lot henne få vite at jeg var veldig glad for det. Hun er faktisk den eneste jeg stoler på når det kommer til blodprøver. Helt siden første gangen hun tok blodprøve av meg så har jeg alltid håpa på at hun var der. Hun tok også vare på noen papirer for meg ang neste blodprøve.
Jeg har ikke ville bytte legekontor fordi jeg har vært fornøyd med legen min, samt at hun jobber der. Nå begynner jeg å tvile litt på legen min, så nå er det henne ene og alene sin grunn til at jeg vil fortsette å gå dit, selv om det kanskje er ett litt tynt grunnlag. Også fordi det er ett stykke for meg å dra.

mm.... Ble kanskje litt rotete dette her, men i dag er jeg surrete i hodet

Jeg synes ikke det overhode! jeg synes innlegget var veldig lett å forstå, å det hjalp meg masse.. Tusen takk

[smgj]

Husk nå at sykepleiere helst liker at man sier ifra dersom man har sprøyteskrekk - fordi de da kan ta sine forholdsregler og hensyn i stedet for å "buse på". Og... jeg *tror* du kan fortsette å ta prøvene dine der uansett om du bytter lege. (De sender prøver på tvers uansett.)

[Jerene]

Jeg vet ikke hva som er mye eller ikke til å starte rett på, men jeg har jo sett flere steder der jeg har lest om folk som har starta på medisiner å de starta på 25mcg, så jeg stussa litt over det, men må vel bare stole på legen (?).

Det høres ut som legen din er rimelig oppdatert. Så lenge du er ung og ikke har noen hjerteproblemer kan du bare starte rett på. At alle må være veldig forsiktige er gårsdagens viten.

Regn med 4-6 uker før du kan vurdere virkningen. 100 mikrogram kommer helt sikkert til å kjennes, men det er er ikke spesielt mye. Kanskje må du opp i dose etterhvert. Våg å stå på krava om du føler at du burde ha mer - men la også kroppen få tid til å venne seg til dosen først.

[knokkel]

At alle må være veldig forsiktige er gårsdagens viten.

Hæ?

Hvilken viten sitter du inne med som kan underbygge den påstanden da??