Sitat Opprinnelig skrevet av rosaelefant Vis post
Hei Som jeg har nevnt i en annen tråd er jeg siste års student på ernæringsstudiet, og har opplevd mye underlig.. Først og fremst har vi hatt så og si ingen ting om hypothyreose, bortsett fra noen dårlige bilder av eldre mennesker med ubehandlet hypothyreose og noen få linjer om struma og så ferdig med det.. Videre har jeg selv prøvd å komme med litt informasjon om sykdommen og uttrykt savn om mangel på informasjon om denne sykdommen til andre elever (vi skal tross alt bli ernæringsfysiologer). I dag igjen opplevde jeg å bli "dyttet vekk" av en foreleser som er ernæringsfysiolog (arbeider med allergi/intoleranser) da jeg nevnte for henne at soya kan forverre hypothyreoe. Må innrømme at jeg blir irritert over hennes og andre holdninger. Hun (foreleseren) ba meg sende henne studier, og at hun ikke tar noe seriøst før hun ser en studie eller flere.

Argh, altså!

RosaElefant
Hei på deg
Mulig jeg vil irritere deg litt nå med hva jeg kommer til å si, men bruk det til din fordel i oppgaven din. Jeg studerer som deg ernæring men har ikke kommet riktig like langt ennå. Har imidlertid lest alt jeg kommer over av utallige medisinske og kostholdsmessige artikler og studier med utgangspunkt i å hjelpe meg selv til å bli friskere. Svært lite av dette vil jeg kunne benytte i studiet og er fullstendig klar over at jeg ikke kommer til å lære om på skolen. FORDI:

Alle skolene som utdanner ernæringsfysiologer (type statlig eller privat utdanningsinstitusjon) med støtte fra lånekassa tar utgangspunkt i etableret "sannheter", skolemedisin (AF) og (SL) og store randomiserte studier i sine læreplaner. Foreleserne er jo ordinære leger og andre som også er utdannet under disse institusjonene. For å forenkle veldig kan man like gjerne bare lære seg myndighetenes anbefalinger vedr. kosthold. Det er i utgangspunktet dette du vil ikke lære i studiet. Jeg har ennå til gode å høre en ernæringsfysiolog som anbefaler massive vitamin og mineraltilskudd. Du får alt igjennom maten om du spiser riktig sammensatt mat er som regel gjennomgangstonen. 5 om dagen osv.

Jeg har ennå ikke møtt en foreleser eller annen "ekspert" som anbefaler noe annet enn dette. Problemet med dette er at du da ikke har noen papirer på at du kan - at du har vært igjennom det samme som dem - og papirer trenger man i dette samfunnet - selv om man etter endt utdannelse bruker sine kunnskaper og eksamner til å tale om f.eks. alle problemene soya kan skape for personer med stoffskifteproblemetikk. Da har du din utdannelse i ryggen og kjenner til og kan forklare hvorfor soya ikke er bra. For å gjøre det må du ha kunnskap om biokjemi, anatomi, fysiologi, endokrinologi - goitrogener, isoflavoner (genistein og daidzein, fytoøstrogener, oxalsyre osv. og hva dette gjør med kroppens biokjemi.

Bare noter deg alt du overhode ikke lærer noe om og bruk alt dette i din kommende karriere som ernæringsfysiolog. Bruk ikke opp energi på at andre ikke vet. En dag vil du med din utdannelse i ryggen kunne tale de samme personene imot med autoritet og respekt. For du har rett, men du må våge annet enn å følge strømmen og myndighetenes snbefalinger.

Som ett eksempel under ett foredarag på skolen jeg selv er student har jeg opplevd opplevd å høre: Så lenge myndighetene anbefaler 10 ug vitamin D/dag - må dere ALDRI finne på å si noe annet til en kunde/pasient - selv om alle vet at det er altfor lite!!!

Man kan ikke bli "tatt for noe" så lenge man holder seg til offisielle anbefalinger. Og det er det de aller fleste leger og ernæringsfysiologer gjør - behandler etter offisielle anbefalinger (legemiddelprodusentenes agenda) og protokoll og det er også derfor så få av oss (og andre pasientgrupper) blir friske dessverre.

Lykke til med valg av problemstilling til din oppgave. Selv tror jeg kanskje jeg får større problem med å velge...

H:-)