Det er ikke min fastlege, men en spesialist jeg var hos. Men jeg tror som sagt, når jeg har fått summet meg litt at det nok er på grunn av for dårlig informasjon i henvising fra fastlegen. Og at jeg var så stressa gjorde jo ikke saken bedre.

Det som er fordelen er at han vil finne årsaken til hvorfor jeg er dårlig og tar meg seriøst. Så må jeg bare huske å få utskrift av blodprøvene mine i morgen, så jeg kan få dokumentert hvordan det var før oppstart av medisin.

Men uavhengig av det så synes jeg det virker både skummelt å drastisk å kutte medisiner brått. Og jeg føler ikke at jeg "tør" det nå. Ikke uten at ting er sjekka skikkelig først. Først ville han jeg skulle slutte da jeg var der, men nå skulle jeg vente til neste time så får vi se.

Jeg velger når det første kaoset har lagt seg å gå positiv til neste time og se hva prøver etc har vist, i tillegg til mine tidligere prøvesvar, og forhåpentligvis finne ut av noe mer.

Hvis jeg klarer å holde roen, og holde stresse unna, så får jeg garantert presentert meg og min situasjon bedre enn sist. Skal igrunn ikke mye til for det. Ja, ja det kan jo bare gå oppover etter sånn jeg fremsto og svarte for meg da.

Glad jeg kan le av meg selv nå, for det føltes ikke sånn på tirsdag. Da var jeg bare oppgitt over hvor håpløs jeg var. Men stress er ikke min greie, så da ble det sånn.