Diabetes regnes jo til stoffskifteprosessen, men virker på et annet område enn thyroxinet. Det sørger for næringstrasnsporten til cellene - thyroxinet for oxygentilgangen. Insulinmangel eller manglende virkning merkes på mange områder i kroppen.
Det gjør også thyroxinmangel - selvfølgelig.

Det vi mangler til stoffskifteprosessen er T3 - som kroppen lager selv, hvis den har råmaterialer da.
T3 har evnen til å passere inn i cellene og åpne for oxygentilgang - nesten som når men regulerer trekken i en vedovn.
Det er jo miliarder slike og de sover aldri. Nye fødes hele tia og det trengs påfyll hele tia. Det er det enenste systemet som ikke sover og det meste av restitusjonesprosessen foregår mens vi sover. Det er effekten dette systemet avsetter i kroppen som fyrer oss når vi sover.
Lav morgentemp. indikerer lav stoffskifteaktivitet.
Dette systemet benevnes ofte basalstoffskiftet.
Så er det også andre systemer som også trenger stoffskiftehormoner - mye bygges mens vi er våkne og antagelig derfor at produksjonesystemet har en liten døgnvariasjon.
Jeg har ikke sett noen forklaring på dette, men tenker meg at siden stoffskifteprosessen ikke bruker T4 så ligger ikke selve finreguleringen på dette nivået.
Jeg tenker meg heller at siste finreguleringen foregår ved at overskytende T3 passiviseres ved å bli til revT3.

Insulin trengs særlig ved matinntak, dette for å hindre blodsukkeret i å bli utålelig høyt, men også ellers såklart. Uten tvinges kroppen til å forbrenne fett og går da i ketose. Ketoner fører til bevisthetstap og diabetes må derfor reguleres mye mer påaktsomt og "der og da" enn en hypothyreose, som ikke har så store variasjoer.