Det er så deilig å føle at man er i godt selskap,
alle ting man kjenner seg igjen i,
her i huset har vi også fått oss mang en god latter over rare ting jeg klarer og gjøre og si,
isenest i går når jeg skulle hente min mann og skulle bruke hans bil fordi den sto ytterst,
puttet nøklene i veska og satt en hel evighet å lette etter start knappen som selvsagt ikke finnes i hans bil,
eller når jeg glemmer å klutsje, er vel begrenset snart hvor mye jeg får bruke den bilen.

Barnebarna våres har også veldig moro med at jeg noenganger putter puppa i suppa som dem sier,
med vektøkning har jo andre ting øket også og det å f.eks bøye seg over bordet etter noe blir fort morsomt når man glemmer grepet om barmen.