Hei alle sammen!

Jeg er ung, og får hele tiden høre at jeg har hele livet foran meg. Det er fint å høre det - jeg har jo det, og forhåpentligvis vil jeg få et langt liv! Men det er også noen som alltid må legge til hvor viktig det er med utdannelse.

Utdannelse ja.. Det har jeg ikke. Jeg følte meg "tvunget" til å slutte på skolen. Jeg klarte aldri å være der, og lærerene forstod ikke. Jeg var lat, jeg gadd ikke, jeg måtte ta meg sammen. "Vennene" mine forstod heller ikke - nei, de sa at når jeg ikke var på skolen uansett så kunne jeg likegjerne slutte. Og det gjorde jeg. Jeg følte meg ikke velkommen der lengre!

De tok prøver av meg hver fjerde uke over en lang periode - men sålenge jeg var flink og tok medisinen min, så var stoffskiftet mitt helt fint. Hvorfor føler jeg meg så sliten, trøtt og utmattet da? Hvorfor har jeg ALLTID smerter? Nei det kunne ikke legen svare på! Det måtte være psykisk det.. (skal sies at jeg er pasient ved bup, og det står i journalen min at jeg har slitt mye psykisk, så jeg kan alikevel forstå at det er "lett" for legen å bare anta at det er psykisk. Men for min del så blir det en FOR lettvint løsning!).

Jeg klarer ikke under noen omstendigheter å jobbe 7-8 timer hver dag, 5 dager i uka

Jeg jobber nå tre dager i uka - og da jobber jeg også bare fire timer hver dag. Det er litt fint å komme seg ut, når samboeren min først har klart å fysisk DRA meg opp av senga, og dytte meg på badet sånn at jeg får dusjet og våknet litt. Men.. når jeg er halvveis i arbeidsdagen begynner det allerede å bli mer enn nok. Er det alt jeg skal klare før jeg blir sliten? usle TO timer på jobb? Men jeg holder ut de to siste timene også. Og så sover jeg. Resten av dagen blir tilbragt på sofaen eller i sengen..

Jeg lurer på hvordan fremtidsutsiktene mine er. Skal det alltid være sånn? Kommer jeg aldri til å klare en skikkelig jobb?
Er det faktisk MULIG at jeg kommer til å bli ufør?

Jeg har virkelig lyst til å jobbe. Jeg har så mange drømmer! Jeg vil jobbe med barn - kanskje innen barnevernet. Eller nei! jeg vil jobbe med dyr. Eller kanskje jobbe med eldreomsorg - jeg elsker eldre mennesker..de fleste er så utrolig koslige.. Det er så mye jeg vil, men jeg klarer ikke slike arbeidsdager..

Jeg håper jeg ALDRI får høre igjen at jeg kommer til å få et normalt liv sålenge jeg tar medisinen min. Jeg er et levende bevis på det motsatte!