Vil bare gi uttrykk for den støtten jeg har opplevd i forumet. Jeg har ikke vært av de mest aktive enda, men hver gang jeg har vært innom så har det bare vært gode råd og støttende ord...

For mange år siden ble jeg satt til å analysere et dikt (hvem har vel ikke det). Men dette diktet gjorde inntrykk på meg og beskriver i stor grad hvordan "samfunnet" her inne på forumet fungerer.

Tung tids tale

Det heiter ikkje: eg – no lenger.
Heretter heiter det: vi.
Eig du lukka så er ho ikkje lenger
berre di.
Alt det som bror din kan ta i mot
Av lukka di, må du gi.

Alt du kan løfte av børa til bror din,
må du ta på deg.
Det er mange i kring deg som frys,
Ver du eit bål, strål varme ifrå deg!


Hender finn hender, herd stør herd,
barm slår varm imot barm.
Det hjelper da litt, nokre få forfrosne,
at du er varm!

Halldis Moren Vesaas



Er i det litt sentimentale hjørnet i dag...