Å ja, Anisa! Den grafen har bodd i kroppen min lenge!

Men jeg merker at tilskuddet av DHEA gjør mye positivt. Jeg har mer energi på kvelden. Det er som jeg har lest andre steder på nettet, akkurat som om DHEA var den siste lille biten som skulle til for å gjøre meg bedre. og energi på kvelden, det har jeg ikke hatt på mage år. Bortsett fra den perioden for ett år siden, da jeg startet med Thyroid og kjente at jeg ble bra. Men så kom jo binyrene og satte meg etttertrykkelig tilbake.

Dette er et kjempekomplisert hormonspill som de fleste leger ikke kan noe om, og heller ikke VIL medisinere oss for. Samtidig tenker jeg at dersom vi ikke behandles med de hormonene vi trenger, hva er resultatet da? Lange sykemeldinger, lange sykdomsforløp som i verste fall aldri blir helt bra, tilslutt kanskje uføretrygd? Er det er godt liv å bli tilbudt? Jeg synes ikke det. Og jeg synes jo ikke det henger på greip, sammenliknet med hvordan vi tilbys piller opp og ned i andre sammenhenger. Når det er snakk om psyke, for eksempel. Eller kolesterol som er for høyt, etc etc. Så det handler vel mer om at dette med hormoner er terra incognita for leger, gjør det ikke?

Jeg glemmer nok aldri min forrige lege som hadde gått på mange kurs og visste "alt" om thyroide sykdommer, men altså ikke visste noe om T3, og ropte til meg at hormonbehandling drev man ikke med i Norge. Så hans reaksjon er vel fastleger (og endokrinologer er jeg redd, minus det med T3) i Norge i et nøtteskall.

Jeg merker også at jeg er hyperfølsom for stress. I helgen hadde jeg to dager med stressaktiviteter. Og nå har jeg sovet dårlig i to netter. Og mistenker at dette henger sammen med stresset i helgen. Jeg antar at jeg kommer til å være hyperfølsom for stress lenge etter at jeg har sluttet med HC. Så det er bare å innrette seg, med store vide tidsfrister, ikke for mye på programmet hver dag. Og lære og jobbe aktivt med stresshåndtering enda mer. Og ikke innbille meg at jeg er superkvinne ennå, selv om jeg orker mer og mer...