Lite forståelsesfull lege - fordypet deg i endokrinologiens verden?

Hei!

Jeg er ny her på forumet (38, fra Oslo), og fikk påvist subklinisk hypothyreose i sommer. Regner selv med at dette er noe jeg har slitt med i nesten ti år allerede, utfra diverse symptomer, men gikk fortvilet til legen i sommer med verkende ledd og muskler, stive bein og gange, trykk på brystet osv. Denne gangen kom jeg - heldigvis - til en turnuskandidat, som tok grundige prøver, som bl. a. viste TSH på 9.5, Ft4 på 12 og anti-TPO på 1000.

Fastlegen min gikk, etter påtrykk fra meg, med på å prøve behandling med Levaxin, men ga selv uttrykk for at han da var veldig generøs og at det nok ikke skulle være påkrevet.

På neste prøve hadde TSH da også sunket, til kun 4.5. Har da prøvd ut behandling med Levaxin i noen måneder, men kun 0.25 mg. Det virket først som jeg ble bedre, men har nå hatt en veldig dårlig periode igjen (sannsynligvis utløst av stress?), og har også hatt 'presshodepine' og vært svimmel. Dette hadde min fastlege mildt sagt veldig liten tålmodighet med, og det er helt tydelig at han ser på meg som en slags 'masete hypokonderdame', for han har vel da lært at man ikke har noen symtomer ved subklinisk hypothyreose - de begynner vel magisk nok i det 10'er streken på TSH-nivået er passert de da?

Nå hadde TSH-nivået økt noe istedenfor å gå ned, selv om jeg da altså har begynt på behandling. Jeg prøvde å snakke med legen om dette, men han avfeide meg, og kom med ironiske kommentarer om at jeg hadde 'fordypet meg i endokrinoligiens verden'. Ja, det har jeg faktisk gjort, for jeg er en oppegående person som ønsker å ta ansvar for min egen helse, og mye tyder jo på at kanskje også han kunne ha nytte av å fordype seg i endokrinologiens verden, hvis han da er en lege som faktisk ønsker å hjelpe sine pasienter!

Problemet er at jeg har veldig plagsomme symptomer, spesielt i dårligere perioder, og at jeg generelt er veldig sliten og slapp, med altfor lavt energinivå. Nå trenger jeg hjelp for å komme meg opp igjen og takle hverdagen med en krevende jobb (som jeg nå har redusert til 80%) for å makte det) og to små barn. Jeg lurer derfor på om noen har på forumet kan hjelpe meg med følgende:

- Hvordan skal jeg få fastlegen min til å forstå at mine symptomer er reelle, og at det etter all sannsynlighet er mulig å behandle dem, hvis han tar dette på alvor?

- Er det mulig å få komme til en spesialist på dette?
- Er det noen som vet om gode fastleger i Oslo som har litt kunnskap om dette og er åpne for at kartet faktisk i blant må tegnes på nytt hvis det ikke stemmer overens med terrenget?

Setter pris på svar