Er det andre som plages med det?

Helgene er ille, da er hele familien hjemme, egentlig det som burde vært det beste, men det blir alt for mye ståk og støy for meg. Har barn på ca 2 og 4, og det skjer jo mye rundt de hele tida. Føler jeg går glipp av barndommen deres. Jeg tåler ikke når flere prater i munnen på hverandre, og det gjør man jo hele tida i den alderen. Det er vanskelig å forklare hva det gjør med meg, men det er akkurat som det går rundt for meg. Jeg får "støy" i hodet, vanskelig å beskrive på annen måte, ikke vondt, men helt "tett" på en måte. Med mannen min får jeg ikke pratet i det hele tatt, det er altfor mange forstyrrelsesmomenter som tar fokus.

Jeg er forholdsvis nygift med to deilige barn, dette burde være den lykkeligste tiden i mitt liv, og det er det jo også, men stoffskiftet ødelegger. Dette er definitivt ikke en depresjon, dette er pur kjemi, og jeg skifter mellom latter og fortvilelse fort.

Jeg har endelig fått meg en flink fastlege, Finn Waaler i Oslo, jeg fikk sneket meg inn utenom fastlegelista, jeg skal til han 14. januar. Jeg har også fått time på Aker til Koren Dahll 19. januar. Jeg håper at de kan hjelpe meg, nå begynner jeg å bli rimelig desperat.

Det ble påvist TRAS-antistoffer hos meg i juni, lurer på om det er de som gjør at det er så "vanskelig" å behandle meg. Jeg føler meg ikke bra med en fT4 på 15, men da er TSH så å si ikke målbar og de vil ikke oppdosere meg. Jeg mener selv at man bare skal gå etter fT4/min form og blåse i TSH. Og det at jeg har blokkerende TRAS, gjør ikke det at TSH er falsk lav? Eller kanskje jeg har både blokkerende og stimulerende, for formen min varierer veldig fra dag til dag. Ellers tror jeg også at antistoffene i seg selv gjør meg dårlig, jeg har anti- TPO over 1300 i tillegg til TRAS-ab.

Mange spm, men det er mye jeg lurer på. Håper jeg får hjelp av legene, får sånn det er nå føler jeg meg bare til bryderi hjemme.