For stoffskifte pasienter er gjengangeren problemer med å håndtere det å fungere i jobb eller å jobbe i det hele tatt,
Hvordan det skal fungere avhenger veldig mye av arbeidsgiveren og hvor bra den er,

Det er mange reformer som skal sikre et godt system bl.a.IA(Inkluderende arbeidsliv), dessverre er ikke kunnskapen og viljen for dette like stort over alt,

det er et samarbeid med Nav, men det er tilfeldig hvem saksbehandler man får, hvem arbeidgiver man har og hvor interesserte disse er,
det er ikke alle bedrifter som er inkludert i reformen heller,

Har man jobb og blir syk så er kommunikasjon alfa omega,
det finnes mange gode arbeidsgivere som er interessert i å ta vare på folkene sine og så lenge det er praktisk mulig ifht stilling etc er mange flinke til å finne fleksible løsninger,
men uansett så er de fleste yrker representert i et eller annet forbund,
sørg for å organisere dere,
koster litt men det er som regel andre goder som følger, forsikring,bank etc.

har man derimot ikke jobb skal man være kritisk til seg selv når man søker og leter, husk at negativt stress er den værste fiende,

Surt som det enn syntes lønner det seg kansje noen ganger å gå et hakk ned i ambisjon for å være sikker på at det funker,
styr f eks unna mellomleder sjiktet, press fra både sjefer over og ansatte under,
kansje man med noen grep kan ha muligheten til å jobbe hjemmefra?

Planlegg arbeidskarriere, gaper man for høyt blir det mange ganger for mye så man blir ustabil,syk til stadighet osv osv
så er mølla igang og man føler seg utilstrekkelig osv osv

I dagens samfunn som er fullt av pes og jag, masse ambisjoner og salgstall er det ikke lett å styre unna fellene,

Vet det, har vært der.
har vært selvstendig i alle år og klart meg bra, ble til at jeg jobbet nærmest 24 timer i døgnet, men ble dårlig et års tid etter at jeg fikk attpåklatten,
trappet ned for så å være helt ute av bildet en stund,

følte meg mer ovenpå etter å ha vært helt ute av dansen en stund,
så jeg tenkte at jeg skulle ta meg en jobb,
mindre stress trodde jeg, ha-ha
fikk fin jobb som daglig leder i en stor butikk kjede,
har aldri blitt så syk så fort,
med press fra over og under, finanskrise og arbeide mot alt man har lært om god forretningsskikk og god personalpolitikk i alle år ble for dumt og negativt stressende,
jeg har i alle år jobbet med å lære ledere å bli gode ledere,
personalet til å ta godt vare på jobbene sine, kort sagt HMS

Ble da et stort antiklimaks å ikke være den øverste som leder og lærer,
mye stygge innstillinger til personale som jeg ikke likte,

Derfor takket jeg for meg og begynte for meg selv igjen,
flere arbeidstimer men mye hyggeligere og positivt stressende,
det er ikke blitt færre utfordringer i arbeidslivet ihvertfall.

Derfor til alle som skal begynne å jobbe,
begynn å gå før dere prøver å løpe,
til dere som allerede er i jobb og finner det vanskelig,
kommuniser med sjefen hvis det er mulig,
hvis det er vanskelig, ta en prat med verneombudet på stedet hvis dere har det, de plikter å assistere ved en evt samtale med sjefen,
hvis disse tingene ikke er der så ta kontakt med det forbundet du er tilknyttet,
de vil hjelpe til å få til en kommunikasjon,
arbeidsgivere har ikke anledning til å bare utelukke ansatte,
selv om det skyldes en kronisk sykdom som medfører mye fravær eller fleksible løsninger,
det er først hvis det ikke finnes mulighet for dette at andre ting er alternativt.

men uansett sørg for å ha med et annet menneske hvis du ikke føler at god kommunikasjon er lett,
sørg for å være kritisk til den jobben du søker,
analyser og prøv så godt det lar seg gjøre å få innholdet i stillings instruksen,
om nødvendig så ring kontaktpersonen i annonsen og spør,
det virker ikke negativt,
man behøver ikke utbrodere hvorfor man vil ha mye info,
kan vitne om god interesse.

Lykke til!