Sitat Opprinnelig skrevet av sonja Vis post
Hehe - joda, hun er dronningen i huset!
Tja - kanskje det er flest kvinner som er glade i katter? Vi har jo en typisk "kvinnesykdom"...
En venninne av meg som har hypothyreose er mer kattegæærn enn meg, så kanskje det stemmer?
Til den som nevnte hårfargen; min hårfarge er nok nærmere fargen på de musene hun fanger...

Min erfaring med det å ha katt i huset og hypothyreose, er at jeg glemmer så ofte om katten er ute eller inne! Ofte må jeg gå rundt i huset og sjekke alle stedene jeg hun pleier å sove, for å se om hun er inne fordi jeg ikke husker om jeg har sluppet henne ut eller ikke. Flere ganger har jeg opplevd at jeg banker kallesignalet vårt på vinduet for å se om hun er ute, og så sitter hun plutselig rett bak meg i stedet.

Om gikta:
Jeg kan fremdeles ikke ta armen bakpå ryggen uten at det smerter i skulderen, men det kunne jeg ikke før vaksinen heller, så det er nok gikta som holder til der. "Vaksinesmertene" er borte. Har de siste dagene hatt urinsyregikt i håndleddet på samme armen, så jeg har vært noe redusert i det siste. Fryktelig tungvindt å kle på seg! Og så blir jeg så sinna hver gang smertene jager! Jeg griner av sinne. Og så ødelegger jeg ting. Denne gangen var det et brett med isbiter som gikk til et visst sted fordi jeg ikke kunne bruke to hender til å vri isbitene løs. Så dermed havnet det isbiter over hele kjøkkenet etter at jeg smelte hele brettet i benken i sinne. Benken holdt, men brettet sprakk... Jaja, jeg får ta meg en tur innom Europris og kjøpe meg et nytt brett...

Jeg føler meg altså så alene og hjelpeløs når jeg ikke kan bruke begge armene! Den eneste som kan hjelpe meg her i huset er faren min, og det er ikke alltid han er hjemme. Moren min er dårlig og klarer ikke så mye selv. Forferdelig plundrete å skulle kle på seg syltrange pølseskinn av noen kompresjonsstrømper og smertene gjør at bare tanken på det gjør vondt. I helga kunne jeg ikke løfte fjernkontrollen til tv'n en gang.
Ikke ble det mye til farsdag heller i helga. Hadde planlagt å kjøre til Plantasjen for å kjøpe blomster, men med den hånda kunne jeg bare glemme å holde i rattet.

Er bedre igjen nå. Fant igjen noen tabletter med Prednisolon jeg fikk av legen i våres da jeg hadde skulderbetennelse. Har tatt dem nå og det hjalp, nå er håndleddet nesten normalt igjen. Er ikke helt sikker på hvorfor jeg fikk det giktanfallet nå, men tror det kan ha med at jeg fikk i meg noen bønner til middagen sist onsdag, eller at jeg i det siste har spist servelat fra en annen produsent enn jeg vanligvis gjør.


Til teknisk team - beklager avsporingen av tråden, det ble litt mer enn jeg trodde.
"Hvis en person med diabetes får smerter i skuldrene, må de raskt gå til legen. Hvis smretene behandles tidlig med smertestillende medikamenter (stakkars lever, min annm) og fysioterapi, kan de forsvinne helt. Hvis de ikke behandles i tide, kan skuldrene bli stive, og da kan man kun utbedre situasjonen med en operasjon" Sitat accu-chek, club news, nr 2 2009. M.a.o, skulderen din kan ha sammenheng med diabetes, kanskje noe å førsøke følge opp.
Det som slår meg når jeg leser om din samlede helse-situasjon, er at jeg skulle ønske at du fikk 50% midlertidig (inntil 5 år i første omgang tror jeg at d er) uføretrygd. Du har såå mye å ta fatt i når det gjelder helsen din, og det tar tid! Ett av innleggende dine skrevet natterstid, så virket du, naturlig nok, ikke så veldig "happy"...Depresjon er hovedårsak til uføretrygd i Norge. Blir du ikke møtt med forståelse for de andre helseproblemene dine, så kan du vurdere om du vil forsøke å la det bli innfallsvinkelen for å kunne søke 50% trygd, så du hadde fått et økønomisk pusterom, samtidig som du fikk tatt vare på helsen din! Jeg er selv uføretrygdet, halvdags"jobb" bare å holde dia i sjakk! Skulderen min er heller ikke god, så jeg må begrense skrivingen litt her, men håper du fikk noen innspill du kan bruke : )