Tusen takk for svar. Det er ikke aktuelt å oppsøke Oftebro, men hvis ikke jeg får hjelp av fastlegen, kan det være jeg tar kontakt med Balderklinikken.

Jeg er ikke sikker på om det ble tatt D3, men jeg har allerede kjøpt D3 tabletter i sverige som jeg tenkte å starte med. Er for lite ute, så trenger det helt sikkert uansett.

Jeg kjenner at jeg blir veldig fortvilet med tanke på å bare vente å se, da jeg har store problemer med skolen som det er. Er kjemperedd for at jeg ikke skal klare å komme meg igjennom studiet. Karakterene mine droppet temmelig mye etter jul da jeg ikke har orket å være på nok forelesninger. Før jeg ble dårlig hadde jeg stort sett toppkarakterer, mens nå har jeg gått ned mye i flere fag.

Mamma har jo mulighet til å sette meg på levaxin, og har nok kunnskap om emnet til å følge det opp, men det er ikke noe allright å gå bak ryggen på legen heller. Så jeg blir veldig fortvilet og stresset av situasjonen.

Hvis det ikke er stoffskifte, hva kan det da være?
(Vil nevne at mamma startet med autoimmun thyreoiditt, og oldemor på pappas side hadde kjempestort struma og lavt stoffskifte.
Kan også nevne at det virker som dette startet da jeg flyttet hjemmefra. Noe som ble en mye større psykisk påkjenning enn jeg trodde.)