Sitat Opprinnelig skrevet av n`Finn Vis post
Det virker ikke som du har fått tilstrekkelig informasjon av behandlerapparatet,
Det er jo viktig da, kan være fristet til å kalle det overkjøring. Det er jo du som bestemmer over din kropp. Legen skal bare gi deg info - de har ikke noe ansvar. (mange tror det)

90% av de som får lavt stoffskifte, får dette fordi at kroppens imunforsvar tar knekken på kjertelen med antistoffer.
En mye brukt test for å finne ut dette, er anti-TPO.
Man kan ikke sette igang behandling uten å ta denne - det ville være uansvarlig.

Et eks. på at man kan bli feilbehandlet :
Hvis anti-TPO er negativ og man måler lave konsentrasjoner av stoiffskiftehormoner i blodet - kan det være andre ting som er årsaken.
Å gi Levaxin på ufullstendige utredninger kan i visse tilfeller medføre at du får hypothyreose.

Noen ganger står det mellom å behandle for tidlig - eller for sent.

Så syns jeg jo at en behandling skal virke da .......
Du skal ikke bli verre før du blir bedre.
Det vanlige er at man blir mye bedre med en gang, så kan man få noen nedturer etter flere måneders bruk, altså en tilbakegang til de symptomene man i utgangspunktet hadde.
Det kan skyldes at kroppen må få tid til å tilvenne seg behandlingen, eller at dosen er for lav, og burde vært økt.
Ved for høy dosering eller for rask doseøkning, kan man oppleve helt nye symptomer, som skyldes for mye stoffskiftehormoner.

Vet ikke om du kan kjenne deg igjen ?

Ja, jeg syns du kan spørre sekretæren om hun ikke kan printe ut prøvesvarne dine.
Si du husker så dårlig og gjerne vil ha dem skriftlig.
Det er vanskelig å snakke om det i utgangspunktet fordi jeg får gråten i halsen og tåre i øynene bare jeg tenker på det.
Men de tre siste årene har jeg kun gått til legen om jeg har vert tvunget til det. Etter at jeg ble behandlet for en depresjon, og innlagt på psykiatrisk - og legen som skrev meg ut byttet fastlege for meg uten mitt samtykke så har det vert et mareritt å være meg... Alle symptomer jeg har gått til lege for - ingen av de har blitt tatt alvorlig annet enn at jeg ble henvist til hudlege etter ett år pga alvorlig eksem som gav meg blemmer på kroppen og alvorlig infeksjon. Jeg prøvde å bli henvist til behandling, men lege skrev kun ut kremmer i fleng og ingen funket. Da jeg til slutt hadde så mye infeksjon at jeg knapt kunne gå med klær. Først da fikk jeg henvisning - og fikk komme til 2 mnd etter. Hudlegen jeg kom til var forferdet - og sa jeg skulle kmmet myyye før, at jeg kunne unngått unødig lidelser og alle de stygge arrene jeg har fått på hele kroppen. Jeg gikk til behandling 1-2 ganger daglig i 7 mnd før jeg ble bra. Det er to år siden og kun vert til lege to ganger etterpå for ekstrem trøtthet og så store smerter i leddene at jeg ikke har greid å gå normalt. Spesielt ene kneet er veldig vondt. Legen la meg på en benk. Vrikket benet frem og tilbake, og sa at det ikke var noe galt. At det kom til å gå over. Det gjorde ikke det. Gikk tilbake et halvt år senere, fortsatt like vondt. Legen sier at hun har alerede undersøkt kneet og det er ikke noe galt...

Alle symptomer jeg har hatt, ingen av dem blir ikke tatt alvorlig...

Min far og søster har begge hypothyreose, uten at jeg kjenne sykdommen spsielt godt, da jeg ikke har kontakt med dem. Bare vet det fra andre i familien... Jeg spurte om trøttheten kunne komme av hypothyreose den gangen for tre år siden. Legen sa at det ikke var noe galt med stoffskifte fordi hun hadde tatt prøver og alle var normale.

Har hatt veldig vanskelig for å gå til legen på grunn av flere andre vanskelige episoder. Blant annet spontanaborterte jeg (var blitt gravid selv om jeg tok ppiller) Legen regelrett kjeftet på meg " tar du ikke p-piller da?" Du må jo passe på å gjøre det riktig så du ikke blir gravid, hvis ikke er det jo ikke vits i å bruke tid på å skrive dem ut til deg" Det er ikke forsvarlig å sette barn til verden med din diagnose (depresjon) Trenger vel ikke fortelle jeg ble såret..

På grunn av disse episodene gruer jeg meg til å gå til legen. Jeg kommer ikke til å stille spørsmål. Jeg blir møtt med. Nei, vær stille litt, jeg må få gjøre jobben min.. Skriver på dataen, roter i journal for å huske.. Alt som skjer på legetimen er styrt av henne. Etter 10 min er jeg på vei ut for å betale..

Ang å få vite blodprøveresultater.
Jeg hadde ikke turt å spørre legen,
så jeg spurte hun som tok blodprøve nå en måned etter oppstart av medisin om jeg kunne få se svar på prøver uten å gå gjennom lege - nei sa hun - det går ikke. Du må spørre legen..

Finnes det steder hvor man kan gå å ta blodprøver selv og få vite resultatet?
Ikke sjangs å få noe ut av det forbannende legekontoret jeg forholder meg til..

Kunne ønske noen kunne anbefale meg en ny lege i Bergen..

Tør ikke bytte i fare for å få noe enda verre..

Har skikkelig legeskrekk-..

Greier ikke si noe til den legen jeg har nå.
Er vanligvis veldig tøff i trynet.
Men bare jeg setter bena innenfor legen min, så faller jeg helt sammen og begynner nesten å gråte hvis jeg prøver å åpne munnen.. Fortvilelsen tror jeg.. En lege skal jo representere trygghet. Jeg føler ingen trygghet...