Hei!

Ja jeg vet faktisk nå at hun har det bra på skolen. Jeg har vært så usikker at jeg har fått henne utredet på BUP, de har ved flere anledninger vært på skolen og observert både inne og ute i friminuttene. Det bekreftet det hun selv har sagt at hun har det bra. Det er jeg glad for.

Jeg har et veldig åpent forhold til barna mine, dette fordi jeg selv har autisme og ikke får med meg så godt sosiale og ikke verbal kommunikasjon. Dette har jeg pratet spesielt mye med min datter om da jeg hele tiden har vært redd hun ikke kan føle at jeg elsker henne like lite som jeg kan føle at noen elsker meg.

Jeg mener at åpenhet rundt mine egne vansker og at det at hun faktisk tørr å komme rett opp til meg å feks si " mamma , nå syns jeg du overreagerer og jeg føler du skyver meg vekk", nettopp viser at vi sammen har funnet en praktisk løsning på de vanskene som kunne blitt uhyre store om jeg ikke hadde valgt denne åpenheten og terpet på at jeg faktisk er svært glad for å få ting direkte fortalt.

Det er fort å avvise min bekymring fordi man "tror" at min datters "ttristhet" skyldes meg. Hun har et svært nært forhold til sin far, han er "normal" og er en stor hjelp for meg til å oversette følelser. Fordi hun hele tiden har vært så nær han og elsket han så høyt (hun henger liksom på han) har jeg vært usikker på om min autisme har etterlatt et stort tomrom av en mor og dermed en følesle av tristhet. Nå ser jeg jo at hun også blir mer nær meg og, det er deilig å se at jeg er viktig for henne selv om pappan har vært mer sentral i vår familie enn kanskje vanlig er. Jeg tror funksjonshemming hos en foreldre kan bli tung for barn, men jeg tror ofte det skyldes at man er dårlig til å snakke sammen og lytte til hverandres behov. Uansett autisme eller ikke autisme så har det mere med hvilket menneske man er og hvilke evner man har til å sette sine egne behov til side for evt. barnas.

Nei, jeg føler at hennes "problemer" skyldes noe fysiologisk. Jeg vet ikke hva, men nå har jeg bestemt meg for å ta med prøvesvarene på Balder Klinikken å få dem til å hjelpe meg videre. Jeg studerer faktisk selv medisin, har bare studert et år så jeg har i hvertfall 5 år til forran meg nå. Jeg har derfor svært lite kunnskap om stoffskifte har bare så vidt vært innom hormonene.

Tusen takk for fine svar, det er veldig fint å kunne spørre andre med erfaring og kunnskap.

Mvh.

Aurora Sophie