Trude.lutt og heisann, det er faktisk noe som heter lydallergi, dvs overømfintlighet mot høye lyder (høye lyder som i decibel/lydtrykk, ikke frekvens). Men det betyr dessverre ikke alltid (for mitt vedkommende) at man hører supergodt uansett. Synes dette er rart, jeg reagerer på mange "normale" lyder som altfor høye; feks. adgangskort-maskinen på jobben piper skjærende høyt for meg, likeså en traktor som durer forbi...nesten ikke til å holde ut! På konserter må jeg bruke propper, ellers skjærer det i hodet. Og lydstyrken på kino...auu!

Men det dessverre også slik at blir lyden litt lav (nok en gang i db, ikke frekvens), så hører jeg den dårlig. Konklusjonen er at jeg har både dårlig og god hørsel, hvis noen hvisker hører jeg det dårligere enn normalt, hvis de så øker volumet litt over det normale skjærer det i øra. Smått "aktivt hørselsområde" var konklusjonen.

JS: interessant, jeg også stusset over å ha blitt "treig" i hørselsoppfattelsen. Synes det går litt for lang tid fra ordet er uttalt til jeg fatter, den der "åja" følelsen kjenner jeg til. Så du tror det har med stoffskiftet å gøre? Godt mulig det, heisann og Tor nevner jo noe av det samme. Oppfatte og konsentrere seg...
En spesialist fortalte meg at det hender relativt "ofte" at personer rundt 40-50 årene kommer for å ta hørselstest fordi de mistenker de hører dårlig. Men på "pipetesten" får de full pott, tar de utvidet test for ord-oppfattelse kan det derimot stå litt dårligere til. Han mente det var normalt at ord-oppfattelsen begynner å synke (ikke mye altså) i 40-årene, det var bare sånn det var med hjernen.

Uansett; Takk for svar