Idag var det endelig møte med endokrinolog på SpesialistSenteret som stod for tur. Ganske spent siden jeg har lest andre sine møter med slike "vesener" :-) At mange av de kun forholdt seg til blodprøvene osv...

Det var vel ikke så veldig oppløftende. Jeg sa fra med en gang at jeg grudde meg veldig fordi jeg har opplevd leger som kimser av meg og som er dårlig lyttere. Så han var flink til å gi meg tid og hørte på meg.

Men - han så på alle prøveresultatene mine og sa med en gang at utifra disse kunne han ganske klart si at jeg ikke hadde lavt stoffskifte. De siste jeg hadde ser slik ut - har også hatt TSH over 4.5 i hele 2006 :

22 mars 2007
TSH = 4.8 (0.2-4.0)
FT4 = 14.1 (9-22)
TPO = <35
B12 = normal

Jeg hadde med huskeliste på symptomer og nevnte først det siste jeg har opplevd - nemlig at nederste del av håndflaten samt 2 av fingrene mine dovner bort/sover veldig ofte. Det har vel vært sånn noen uker nå... Dette syns jeg er ekkelt! Videre nevnte jeg gråtetoktene, slitenheten, kløen i bakhodet, tynnere og tynnere hår bare i bakhodet, apati, dårlig søvn, hoven i kroppen pga vann, humørsvingninger fra time til time på det verste, tøff PMS osv osv osv. Han syns ikke dette var noe å nødvendigvis knytte til lavt stoffskifte, og ang gråting og humørsvingningene syns han det var lurt at jeg gikk til psykolog *stønn*

Noe som jeg har forsøkt 3 ganger og bare synes er teit, fordi jeg vet at mine gråtetokter kjennes fysisk ut og ikke som depresjon... Hvis dere skjønner.... Det føles rart! Jeg er ikke meg selv!

Jeg sa at greit at jeg ikke ser ut til å ha hypo (han mente jeg lå tett oppunder, men at det ikke var grunn til å foreta noe), men hvis jeg ikke har det - hva betyr alle de andre symptomene jeg har.... Det fikk jeg ikke noe svar på. Skal ikke vi gå til legen å få hjelp når kroppen er rar??

Videre spant han veldig på om jeg hadde tett forhold til min mor (hun var med på sidelinjen som støtte i fall jeg ble svak og knakk sammen) og insinuerte at dette kanskje kunne være det som ødela for meg fordi mor/datter-forhold kunne forårsake mye dårlig selv om vi følte det var bra. Guri, jeg ble så sint inni meg!! Tenkt å si noe sånn... Her kommer jeg med fysiske symptomer og arr på halsen - også får jeg beskjed om å gå til psykolog pga forholdet til min mor liksom....... Jeg gir meg ende over....

Tilslutt lot han meg ta alle mulige blodprøver (ant. bare for å roe ned meg og føle at han gjorde noe), men sa i tillegg at han ikke forventet å finne annet enn normale ting.....

Føles som bortkastet spesialist-time........

Vel - dette er 3de eller 4de legen som ser prøvene mine og sier jeg ikke har problemer med stoffskiftet (legene som opererte meg sa også dette både før og etter fjerning av halv kjertel), så da vet jeg ikke frem og bak lenger....

Får prøve å henge det på noe annet da? I tillegg til alt med formen har jeg slitt veldig med jobben siste månedene, så da kan vel kanskje gråtetokter og slitenhet være tegn på utbrenthet og at jeg går på akkord med meg sjøl og det jeg ønsker og vil og trenger på/i jobb.... Men kom ikke og si meg at jeg dovner bort i henda eller mister håret pga det...

Jeg går ihvertfall på Levaxin - fikk truet til meg det av fastlege 2 april, så venter i spenning på at dette kanskje uansett kan gjøre noe med kroppen min... Men dette kan vel ta tid?

Nå er jeg sykmeldt til 6.mai og får prøve å jobbe 50% eller noe etter det... Jeg føler meg ikke så verst nå for tiden - men vil vel ikke merke hvor sliten og dårlig jeg er før jeg starter i jobb igjen. Vært sykmeldt 7 uker nå.

Vel - dette var et lite hjertesukk..... Godt å ha noen å skrive til som har gått samme veien før meg....

God tirsdagskveld til dere alle!